Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Telenor AS - Sjøfartsgata 14
Sjøfartsgata 14: I 1982 flyttet telesjefen, administrativ avdeling, teknisk planavdeling og økonomiavdelingen i Telenor AS til Sjøfartsgata 14. Tilstedeværelsen i Steinkjer opphørte i 2016. (Foto: Morten Stene [5. november 2016])

Telenor AS [Telegrafverket, Televerket]

Et statlig teleselskap med avdeling i Steinkjer fra 1864 til 2017.

Statlig teleselskap. [Telegrafverket, Televerket, Telenor AS] Opprettet i 1855 med enerett til å bygge og drive telenettet og telekommunikasjonstjenestene (telegraf, telefon) i Norge.

 

Telegrafen kom til Steinkjer i 1864 (Steinkjer telegrafstasjon) og Rikstelefonen i Steinkjer ble åpnet den 2. mars 1896. Rikstelefonen ble knyttet sammen med Stenkjær og Omegn Telefonsamlag. 1. januar 1946 overtok det statlige Telegrafverket Steinkjer og Omegn Telefonsamlag.

 

Telenors administrative og teknisk operative tilstedeværelse med ansatte i Steinkjer opphørte i 2016.

 

Telegrafen, Televerket, Telenor

Telegrafverket ble omdøpt til Televerket i 1969 og kortformen Tele ble brukt fra 1980. Televerket ble omdannet fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap (1994) og fikk navnet Telenor AS i 1995.

 

Viktig arbeidsplass

Den statlige televirksomheten i Steinkjer har fulgt de nasjonale skiftene til morselskapet både når det gjelder navn, teknologi og markedsmessig tilpasninger. 

 

Teleselskapet har vært en viktig bedrift og arbeidsplass i Steinkjer. Rundt 1990 hadde Televerket i Steinkjer over 300 ansatte. 1990-tallet ble preget av store organisatoriske endringer og betydelig nedbemanning. 

 

I 2016 de siste stedlige arbeidsplassene borte da Telenor la ned sin avdeling i Steinkjer ved årsskifte til 2017.

 

Ledere

Telegrafene og telefonsentralene ble betjent av damer. Telefonistinnene skulle være ugifte (gjaldt fram til 1909), og kom ofte fra «kondisjonerte familier». Så også i Steinkjer.

 

Den første bestyrerinne i Steinkjer var frøken Hjortdal (1864−1868). Hun ble etterfulgt av Petra Gurine Knutsen (1868−1883), Louise Dorthea Sinding (1983−1894), frk. Kristiansen (1894−1909), Karen Soelseth (1909−1923), Marie Lein (1923−1929), August Skarstein (1929) og Ingolf Næss (1929 til 31. april 1969).

 

Ledere i Televerket var Roald Amundsen (1969−1983), Arne Solem (1983-1985), Bjørn Krane (1985−1991), Trygve Kvernland (1992−1993) og Dagrunn Foss (1993−1996).

 

Lokalisering

Telegrafstasjonen ble i 1864 lokalisert samme bygården som skolen i O. Skjerves gård, senere Kommunegården, i Søndre gate (nordvest for krysset mellom Svein Jarls gate og Kongens gate). På 1890-tallet flyttet Telegrafen til østsiden av Torget i Øvre Elvegate mnr. 10/11 (der Samfunnshuset ligger i dag). Rikstelefonstasjonen ble samlokalisert med telegrafstasjonen I 1896. Her fikk de sin egen sentral.

Etter brannen i 1900 ble Telegrafen midlertidig etablert i Lønsethgården ved torgets vestside (mnr. 42), før den flyttet inn i andre etasje i Stod og Steinkjer Sparebanks lokaler i 1902 i Kongens gate mnr. 166 (tilsvarer Kongens gate 34 i dag).

 

Midlertidige krigsløsninger
Nøyaktig en måned etter bombingen av Steinkjer i 1940 ble de televerkansatte kalt til arbeid. Telefonforbindelsen til Trondheim var i orden. Telegrafen ble etablert i kjelleren på Sannanbygget (Byingeniør Gregussons gt. 2) med en veksel fra Vegkontoret. En potetkjeller ble brukt som skranke og publikum satt på potetsekker og -kasser og ventet på sine rikssamtaler.

I 1946 fikk Telegrafen overta halvparten (vestdelen) av den nordligste forlegningsbrakka som ligger i retning øst-vest på Sannan (Telegrafbrakka/kaserne Stiklestad) og som fram til 2017 var en del av Steinkjer skole. Her var Telegrafen i 12 år. 

 

Hamnegata 3/Strandvegen 4/Jakob Weidemanns gate 9

Den 15. mai 1958 tok Televerket i bruk det kombinerte tele- og postbygget i Hamnegata 3 (i dag er adressen Jakob Weidemans gate 9) - offisielt åpnet 31. mai 1958. Dette representerte et viktig arbeidsmessig og teknologisk framskritt for den moderne telefonien. Med blant annet automatisk sammenkobling av abonnenter lokalt. Den 2. august 1981 kl. 20:00 ble den manuelle rikstelefonsentralen i Steinkjer avviklet. 1. juli 1999 ble «rikstelefonen» takstmessig avviklet med innføringen av en felles ringetakst for hele landet. 

 

Sjøfartsgata 14

Den 1. februar 1982 flyttet telesjefen, administrativ avdeling, teknisk planavdeling og økonomiavdelingen til Sjøfartsgata 14. Mens avdelingene marked, abonnement, teleekspedisjon, teleavgifter og katalog ble igjen i Hamnegata 3. Telenor holdt hus i Sjøfartsgata til avdelingen ble avviklet i 2016.

 

Nasjonal telehistorie

Telegrafverket ble stiftet i 1855 og fikk enerett på å bygge ut og drive det offentlige telenettet og telekommunikasjonstjenestene i Norge. Virksomheten har hatt ulike navn: Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918-1919), Telegrafvesenet (1919-1933), Telegrafverket (1933-1969), Televerket (1969-1994), med kortformen Tele fra 1980 og Telenor AS (fra 1995)

 

De første telefonanleggene i Norge var private. Men det kom tidlig lover og regler som regulerte den private telefonvirksomheten til avgrensede områder. Det var intensjonen at Telegrafverket skulle kjøpe opp de private selskapene. Det siste private teleselskapet ble kjøpt i 1974. 

 

Navneskiftet til Televerket i 1969 skjedde i forbindelse med at en begynte å sende data over telenettet. Telenor AS ble navnet da virksomheten ble endret fra forvaltningsvirksomhet til statlig eid aksjeselskap i 1995. Telenor ble børsnotert i 2000. I 2012 ble navnet Telenor Group tatt i bruk for å beskrive konsernet.

 

Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder ble opphevet på 1980-tallet, og i mobilmarkedet da konkurrenten NetCom GSM ble etablert i 1993. I 1998 ble Telenors monopol på fasttelefoni for private kunder opphevet.

 

På 1990-tallet skjedd en betydelig omstilling da det Televerket ble konkurranseutsatt og fristilt fra Regjeringens styringsrett (1992) og omdannet til aksjeselskap.

 

I tillegg til telefoni er Telenor i dag en stor leverandør av blant annet bredbåndtjenester og TV-satellittjenester (Canal Digital).


  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
08.10.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3525
Antall bilder:
5419

 
 
Telenor AS - Sjøfartsgata 14
Sjøfartsgata 14: I 1982 flyttet telesjefen, administrativ avdeling, teknisk planavdeling og økonomiavdelingen i Telenor AS til Sjøfartsgata 14. Tilstedeværelsen i Steinkjer opphørte i 2016. (Foto: Morten Stene [5. november 2016])

Telenor AS [Telegrafverket, Televerket]

Et statlig teleselskap med avdeling i Steinkjer fra 1864 til 2017.

Statlig teleselskap. [Telegrafverket, Televerket, Telenor AS] Opprettet i 1855 med enerett til å bygge og drive telenettet og telekommunikasjonstjenestene (telegraf, telefon) i Norge.

 

Telegrafen kom til Steinkjer i 1864 (Steinkjer telegrafstasjon) og Rikstelefonen i Steinkjer ble åpnet den 2. mars 1896. Rikstelefonen ble knyttet sammen med Stenkjær og Omegn Telefonsamlag. 1. januar 1946 overtok det statlige Telegrafverket Steinkjer og Omegn Telefonsamlag.

 

Telenors administrative og teknisk operative tilstedeværelse med ansatte i Steinkjer opphørte i 2016.

 

Telegrafen, Televerket, Telenor

Telegrafverket ble omdøpt til Televerket i 1969 og kortformen Tele ble brukt fra 1980. Televerket ble omdannet fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap (1994) og fikk navnet Telenor AS i 1995.

 

Viktig arbeidsplass

Den statlige televirksomheten i Steinkjer har fulgt de nasjonale skiftene til morselskapet både når det gjelder navn, teknologi og markedsmessig tilpasninger. 

 

Teleselskapet har vært en viktig bedrift og arbeidsplass i Steinkjer. Rundt 1990 hadde Televerket i Steinkjer over 300 ansatte. 1990-tallet ble preget av store organisatoriske endringer og betydelig nedbemanning. 

 

I 2016 de siste stedlige arbeidsplassene borte da Telenor la ned sin avdeling i Steinkjer ved årsskifte til 2017.

 

Ledere

Telegrafene og telefonsentralene ble betjent av damer. Telefonistinnene skulle være ugifte (gjaldt fram til 1909), og kom ofte fra «kondisjonerte familier». Så også i Steinkjer.

 

Den første bestyrerinne i Steinkjer var frøken Hjortdal (1864−1868). Hun ble etterfulgt av Petra Gurine Knutsen (1868−1883), Louise Dorthea Sinding (1983−1894), frk. Kristiansen (1894−1909), Karen Soelseth (1909−1923), Marie Lein (1923−1929), August Skarstein (1929) og Ingolf Næss (1929 til 31. april 1969).

 

Ledere i Televerket var Roald Amundsen (1969−1983), Arne Solem (1983-1985), Bjørn Krane (1985−1991), Trygve Kvernland (1992−1993) og Dagrunn Foss (1993−1996).

 

Lokalisering

Telegrafstasjonen ble i 1864 lokalisert samme bygården som skolen i O. Skjerves gård, senere Kommunegården, i Søndre gate (nordvest for krysset mellom Svein Jarls gate og Kongens gate). På 1890-tallet flyttet Telegrafen til østsiden av Torget i Øvre Elvegate mnr. 10/11 (der Samfunnshuset ligger i dag). Rikstelefonstasjonen ble samlokalisert med telegrafstasjonen I 1896. Her fikk de sin egen sentral.

Etter brannen i 1900 ble Telegrafen midlertidig etablert i Lønsethgården ved torgets vestside (mnr. 42), før den flyttet inn i andre etasje i Stod og Steinkjer Sparebanks lokaler i 1902 i Kongens gate mnr. 166 (tilsvarer Kongens gate 34 i dag).

 

Midlertidige krigsløsninger
Nøyaktig en måned etter bombingen av Steinkjer i 1940 ble de televerkansatte kalt til arbeid. Telefonforbindelsen til Trondheim var i orden. Telegrafen ble etablert i kjelleren på Sannanbygget (Byingeniør Gregussons gt. 2) med en veksel fra Vegkontoret. En potetkjeller ble brukt som skranke og publikum satt på potetsekker og -kasser og ventet på sine rikssamtaler.

I 1946 fikk Telegrafen overta halvparten (vestdelen) av den nordligste forlegningsbrakka som ligger i retning øst-vest på Sannan (Telegrafbrakka/kaserne Stiklestad) og som fram til 2017 var en del av Steinkjer skole. Her var Telegrafen i 12 år. 

 

Hamnegata 3/Strandvegen 4/Jakob Weidemanns gate 9

Den 15. mai 1958 tok Televerket i bruk det kombinerte tele- og postbygget i Hamnegata 3 (i dag er adressen Jakob Weidemans gate 9) - offisielt åpnet 31. mai 1958. Dette representerte et viktig arbeidsmessig og teknologisk framskritt for den moderne telefonien. Med blant annet automatisk sammenkobling av abonnenter lokalt. Den 2. august 1981 kl. 20:00 ble den manuelle rikstelefonsentralen i Steinkjer avviklet. 1. juli 1999 ble «rikstelefonen» takstmessig avviklet med innføringen av en felles ringetakst for hele landet. 

 

Sjøfartsgata 14

Den 1. februar 1982 flyttet telesjefen, administrativ avdeling, teknisk planavdeling og økonomiavdelingen til Sjøfartsgata 14. Mens avdelingene marked, abonnement, teleekspedisjon, teleavgifter og katalog ble igjen i Hamnegata 3. Telenor holdt hus i Sjøfartsgata til avdelingen ble avviklet i 2016.

 

Nasjonal telehistorie

Telegrafverket ble stiftet i 1855 og fikk enerett på å bygge ut og drive det offentlige telenettet og telekommunikasjonstjenestene i Norge. Virksomheten har hatt ulike navn: Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918-1919), Telegrafvesenet (1919-1933), Telegrafverket (1933-1969), Televerket (1969-1994), med kortformen Tele fra 1980 og Telenor AS (fra 1995)

 

De første telefonanleggene i Norge var private. Men det kom tidlig lover og regler som regulerte den private telefonvirksomheten til avgrensede områder. Det var intensjonen at Telegrafverket skulle kjøpe opp de private selskapene. Det siste private teleselskapet ble kjøpt i 1974. 

 

Navneskiftet til Televerket i 1969 skjedde i forbindelse med at en begynte å sende data over telenettet. Telenor AS ble navnet da virksomheten ble endret fra forvaltningsvirksomhet til statlig eid aksjeselskap i 1995. Telenor ble børsnotert i 2000. I 2012 ble navnet Telenor Group tatt i bruk for å beskrive konsernet.

 

Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder ble opphevet på 1980-tallet, og i mobilmarkedet da konkurrenten NetCom GSM ble etablert i 1993. I 1998 ble Telenors monopol på fasttelefoni for private kunder opphevet.

 

På 1990-tallet skjedd en betydelig omstilling da det Televerket ble konkurranseutsatt og fristilt fra Regjeringens styringsrett (1992) og omdannet til aksjeselskap.

 

I tillegg til telefoni er Telenor i dag en stor leverandør av blant annet bredbåndtjenester og TV-satellittjenester (Canal Digital).


  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Strandvegen 4 - telebygget
Telegrafen på Sannan
Flere...
Relaterte artikler
Jakob Weidemanns gate 9 [post- og telegrafbygget]
Steinkjer og Omegn Telefonsamlag
Telefoni i Steinkjer
Telefonkiosken på Torget [ved Samfunnshuset]
Mer om ...
Næringsvirksomhet
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Telefonkiosken på Torget [ved Samfunnshuset]
Gjenoppbyggingen av Steinkjer etter bombingen i 1940
Steinkjersannan leir [militærleir]
Lønseth plass
Lønseth, Martin
Svarva, Olaug Johanna
Aursand, Liv
Steinkjer kulturhus
Fasting, Georg Fredrik
Posten i Steinkjer
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt