Speilet avsats: Lille speil på veggen der, hvem er ...

Steinkjer har nylig avduket kunstverk Speilet avsats på det nye kulturhuset, som jeg fornemmer får allmenn positiv åtgaum, og heies fram. Samtidig skrives det i media om at både ett og to verk et steinkast unna vanskjøttes. En billig språklig artighet at Vannpost vanskjøttes.  Men pinlig at navnetrekket til inspirasjonskilden til kulturprosjektet «Jakob» var i ferd med å vitre bort.

Andre eksempler på manglede skjøtes finnes også, enten det er renhold eller reparasjoner. Og ikke minst at noen verk «glemmes» eller «bare blir borte» - gjerne i forbindelse med flytte- eller rehabiliteringsprosesser.

Jeg sier absolutt ikke at all kunst skal gis evig liv. Men det må vel være en del av kulturpolitikken at man har holdninger til, og planer for, skjøtsel og bevaring/avvikling av innkjøpte kunstverk?  Kunst må forvaltes som en mulig ressurs for å skape og vedlikeholde kulturhistoriske, estetiske og økonomiske verdier. Så vil det selvsagt være ulike meninger om hva som har verdi.

Kulturhistoriske verdier har noe med den kulturelle og historiske betydningen. Bevaring og vern av kulturhistoriske verdier er viktig for å forstå vår felles arv, for å studere fortiden, og for å videreføre kunnskap og tradisjoner til fremtidige generasjoner. Noen viktige faktorer som kan påvirke kulturhistorisk verdi er alder, autentisitet, sjeldenhet, historiske sammenhenger, kunstnerisk eller håndverksmessig kvalitet, symbolikk, sosial betydning, betydning for identitet og tilknytning til spesifikke hendelser eller personer.

Estetisk verdi er knyttet til opplevelsen av skjønnhet, harmoni, originalitet, uttrykkskraft og estetiske innhold som farge, form, komposisjon etc. Det handler om å vurdere den estetiske appell og følelsesmessige resonans som et kunstverk eller en estetisk opplevelse kan ha på oss som betraktere eller opplevere. Definitivt subjektivt og vanskelig.

Økonomisk verdi har både med å «kapitalisere» investeringen og at kunst kan ha betydning for, og skape, attraktivitet for blant annet besøksnæring.

Vanskjøtsel av offentlig kunst har mange konsekvenser og dimensjoner.  Kanskje er tap av kulturell identitet det tristeste. Offentlige kunstverk kan være viktige symboler for en by og kommune. Ved vanskjøtsel av kunstverkene mister man muligheter til å opprettholde og formidle den kulturelle arven. Dette kan føre til tap av kulturarv. Steinkjer har jo sine blåskilt som nettopp peker på bygg med kulturhistorisk verdi.

Hvis kommune ikke har råd til å ta vare på innkjøpte kunstverk, kunne kanskje foreninger, bedrifter, folk og ildsjeler fått tilbud om å adoptere kunstverk og sørget for vedlikeholdet. Jeg er ikke veldig oppdatert på begrepet samhandlingskommune og status for frivillighetspolitikken. Men her er det positive muligheter både for å få raket løv og vasket litt «måskit».

Kanskje kunne man løftet fram kommunen og kunsten på en proaktiv måte også. Jeg antar kommune titt og ofte trenger en gesvint oppmerksomhet til besøkende og andre. En delikat liten trykksak med den verneverdige kunsten i kommunene kunne vært en unik oppmerksomhetsgave. Legge man inn en revidering hvert tiende år, får man også brynt seg på hva som til enhver tid er de viktigste kunstverkene i kommunen.

Det er jo ingen kunst!

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.