Kirkesogn er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke.
Sogn [sokn] Kirkesogn [kirkesokn, sokn, sogn], er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke. Et kirkesogn kan være betjent av én eller flere kirker, og som regel vil én prest ha hovedansvaret for ett sogn. Begrepet sokn er sammenfallende med menighet.
Menighetsråd
Hvert kirkesogn har et menighetsråd. Kirkesognet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sogn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sogn, er menighetsrådet også fellesråd.
Sokn og/eller menighet?
Begrepet sogn viste opprinnelig kun til et geografisk område, mens begrepet menighet viste til kirkemedlemmene i det. Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende. I dag brukes disse begrepene side om side.
Prestegjeld
Tidligere samlet man flere kirkesogn i et prestegjeld, og flere prestegjeld i et prosti. I dag inndeles prostiene direkte i kirkesogn, og de ulike prestene som er ansatt i prostiet betjener de ulike kirkesognene.
Kommunal forvaltningsenhet
I Norge var sognet også en kommunal forvaltningsenhet i perioden 1837-1950.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
