Kirkesogn er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke.
Et kirkesogn (også kalt kirkesokn, sokn eller sogn) består av en eller flere kirker og har som regel én prest med hovedansvar. Begrepet sokn er ofte synonymt med menighet.
Menighetsråd
Hvert kirkesogn har et menighetsråd og inngår dermed i Den norske kirkes rådsstruktur.
Når det finnes flere sogn innenfor samme kommune, ivaretas arbeidsgiverfunksjoner, forvaltning av eiendom og kirkegårdsdrift av et fellesråd. Fellesrådet er sammensatt av representanter fra de ulike menighetsrådene. I kommuner med kun ett sogn, fungerer menighetsrådet også som fellesråd.
Sokn og menighet – hva er forskjellen?
Historisk sett refererte begrepet sokn til et geografisk område, mens menighet beskrev kirkemedlemmene som bodde der. Den opprinnelige, grunnleggende kirkelige enheten er menigheten – et lokalt fellesskap av kirkemedlemmer.
Tradisjonelt har menigheten territorielt falt sammen med sognet og omfatter alle kirkemedlemmer i dette området. Dette har gitt opphav til uttrykk som sognemenighet og sognekirke. I dag brukes begrepene sokn og menighet ofte om hverandre.
Prestegjeld
Tidligere var flere kirkesogn samlet i et prestegjeld, som igjen inngikk i et prosti. I dag er prestegjeld avviklet som administrativ enhet, og prostier er inndelt direkte i kirkesogn. Prestene i prostiet betjener de ulike kirkesognene.
Sognet som kommunal forvaltningsenhet
I Norge var sognet også en kommunal forvaltningsenhet mellom 1837 og 1950. Dette skyldtes at den opprinnelige administrative inndelingen av landet ofte fulgte kirkens geografiske struktur.
| |||||||||||||||||||||||
