En kompis fortalte for litt siden om en gammel-onkel som hadde en fast dato i februar som fortalte når vinteren slapp taket. Han så det på steinene som lå innefrosset i isen. De fikk en «ring av sommer» rundt seg - isen begynte å smelte.

Etter litt undersøkelser fant vi ut at datoen sannsynligvis var 22. februar, som er en tradisjonsrik merkedag. Jeg har en nostalgisk, men «moderne», primstav hengende på veggen – der sto det Persok?

Merkedagen 22. februar blir på norsk blir kalt Per Varmstein eller Per Heitstein. Dagen er vanligvis avmerket på primstaven med symbolene stein eller en nøkkel. På min primstav er datoen, men ute merke. Eller kanskje det nærmeste symbolet er litt upresist plassert og er et «beachflagg»?

Per er en fornorsking av Peter, og nærmere bestemt apostelen Peter. Peter var en av Jesu tolv disipler. Som helgen – St. Peter – blir Peter ofte framstilt med nøklene til himmelrikets port.

I norsk folketro markerte dagen at jorda ikke fryser mer. Telen går ikke dypere, men «tiner nedenfra», ble det sagt.  Eller som vår gammel-onkel så: at is og snø rundt steiner begynte å tine. En start på våren med andre ord.

Som merkedager flest hadde denne dagen også knyttet til varseltegn. På grunn av ulikheter i geografi og vær, kunne advarslene og spådommene variere litt fra sted til sted. Noen steder markerte den starten på isens smelting, mens andre steder var det farlig å gå på islagte vann etter 22. februar. For noen var denne datoen siste frist for å få et vellykket vårsildfiske, og hvis det dryppet så mye vann fra taket den 22. februar at ei høne kunne drikke seg utørst, ble det et godt år.

Den bakenforliggende kristne dannelses-fortellingen er at Peter - St. Peter - kastet varme steiner på isen/i vannet for at vinteren skulle ta slutt. Fra og med denne datoen er isen utrygg. Den som gikk igjennom isen etter 22. februar, måtte redde seg selv. Den som gikk gjennom isen og druknet etter Per Varmestein, hadde begått selvmord, og kom ikke gjennom Perleporten. Den døde ble begravet utenfor kirkegården.

I kirkekalenderen kalles 22. februar Persok eller Petermesse til minne om apostlene Peter (og Paulus) martyrdød. [«Sok» betyr vake – våkenatt - før en helligdag.] Det er to Persok-er. Vårmessen 22. februar knyttet til Peter, mens Paulus' messedag er 30. juni. Den katolske kirke betrakter Peter som Romas første biskop/pave, og de kaller dagen Peder stol.  

Med moderne kunnskap forklares fenomenet «at jorda ikke fryser mer» med grunnvarmen som ligger lagret i jorda. Temperaturen i jordskorpen stiger nedover fra overflaten - bortsett fra i de øverste titalls meterne, hvor temperaturen varierer med årstidene. At telen «tiner nedenfra» beror på at man på 10 meters dyp har en årsmiddeltemperatur på ca. 6 grader, mens det er kaldere nærmere overflata.

Issmelting i vinterområder skyldes selvsagt at sola står høyere og varmer mer. Rundt steiner (og annet) samler det seg knøttsmå partikler av støv, sot, og mineraler som sola får tak i, og varmer opp først. I tillegg lager en stein litt trykkvarme mot underlaget slik at den synker litt ned. Når kulda gir seg og sola varmer utover våren, vil smelting skje - både nedenfra og ovenfra.

Alle merkedagene er religiøse og folkelige forestillinger om observerte naturfenomener omsatt til praktiske leveregler og varsler.  I dag vet vi mer om naturen, og forstår fenomener annerledes.  Men merkedagen er kuriøse og nyttige påminnelser, forankret og motivert i ei anna tids kunnskapsgrunnlag.

Kanskje drypper det fra taket den 22. februar - og det blir et godt år?

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.