Hull (brønn) i berget med vann i, på vest side av Heggesberga, øst for Kvamskroken, 3 km nord for Steinkjer. Brønnen er 70 cm dyp og diameteren på hullet er 37 cm. På folkemunne kalt Olavs-kilde. Stedet er ryddet og det går sti fram til hullet.
 
Hentet vann
Hullet i Egge er tydelig forarbeidet av mennesker, og har hogde kanter. Det er antatt at det er gjort for å kunne senke ei bøtte ned i hullet, og at det ble båret vann herfra i tørre somre.
 
Beskrevet av Schønning
Gerhard Schønning skrev følgende etter sin reise gjennom Norge i 1773: Mellem de gaarde Qvam og Hegge findes det et madelig høit Bierg, og i eet rundt Hul i Bierget, som synes, etter Beretning, Ved Menneskehaand at være utarbeidet, muelig udvidet, og giort meere ordentlig, opvelder en kilde, nederst fra Bunden, som kalders st. Olufs Kilde. Den er 1/4 alen tvertover, og udtørres aldrig, end i den største varme om sommeren. Sankthansaften søger meenige manda didhen for at drikke af vandet.

Glemt og gjenoppdaget
Vannhullet var kjent blant folk i Egge, og var en møteplass ved solsnu. Seinere ble det glemt, og landskapet vokste igjen. Hullet ble gjenoppdaget og glemt flere ganger opp gjennom århundrene. Først på 2000-tallet ble det på nytt avdekket av historieinteresserte mennesker. Da var kildne skjult av røttene til et tre. 

Mange forklaringer
Det er knyttet mange forklaringer til det rundet hullet i berget. Det er antatt at det var et kultsted alt i førkristen tid, og at det var Frøys kilde. Men det var også i bronsealderen knyttet seremonier til fruktbarhetsriter, lenge før Åsa-trua ble innført.

Olav den hellige
Olav viser til sagaen om Olav Haraldsson, helliggjort som Olav den hellige. Olav-kildene henspeiler på at Olav den hellige har vært der, og at kildene har fått helbredende kraft i ettertid. Ved alle Olavs-kildene knytter det seg historier om at vannet skal ha helbredende virkning. Før reformasjonen var det folkevandringer av mennesker med hudsykdommer eller vanførhet som søkte å få slikt vann.

Solhestens sprang
I gamle sagn blir det fortalt om at det var avtrykk av hoven til hesten til helgenen ved flere av kildene. Det er en kristen versjon av «Solhestens sprang», som har røtter til lenge før Åsa-trua endret kultmønsteret.