Johalla [bygdeborg]

Johalla bygdeborg: Sett fra sørvest. (Foto: Morten Stene [3. august 2026])

Liten bygdeborg med spor etter bruk både i folkevandringstida og vikingtida.

Bygdeborg på toppen av Johalla i Sparbu, omtrent 255 meter over havet.

Johalla bygdeborg ligger på en bratt, skogkledd ås. Det er stup på de fleste sidene. På to sider fører stier opp til borgen.

På Norgeskart er åsen navngitt Hommelåsen Johalla.

Utforming

Borgen ligger på et platå som er omtrent 50 meter langt og 20 meter bredt. Anlegget består av tre voller. To ligger ved kanten av platået, mens den tredje ligger mer sentralt.

Murene eller vollene sperrer de delene av åsen hvor det er mulig å komme opp. På nordøstsida, hvor åsen er minst bratt, ligger flere murpartier bak hverandre. Hovedmuren kan opprinnelig ha vært et par meter høy.

I dag er det bare mosegrodde og sammenraste rester igjen. Murene kan ha vært forsterket med treverk og påbygd med trestokker.

To bruksperioder

Høsten 1994 ble det gjennomført punktundersøkelser i to av murene. Dateringer av kullprøver viser minst to bruksperioder: én i folkevandringstida, omkring 440–600 e.Kr., og én i vikingtida, omkring 790–975 e.Kr.

Mulig vaktpost

Fra Johalla er det god utsikt, særlig østover mot Leksdalsvatnet. Borgens begrensede størrelse kan tyde på at den først og fremst har fungert som vakt- og kontrollpost, og ikke som tilfluktssted for en større del av befolkningen.

Det er antydet at borgen kan ha kontrollert den gamle ferdselsvegen over Volhaugen mellom Verdal og Sparbu. Med mindre skog enn i dag, har det vært fri sikt til bygdeborgene Klingerhaugen på Røra og Korpdalshøgda på Tanem.

Gravhauger, terrengforhold og jordsmonn i området kan tyde på at det har vært bosetning i nærheten i jernalderen.

Automatisk fredet

Johalla bygdeborg er et automatisk fredet kulturminne. Murrestene og området omkring må ikke skades eller endres.

Kilder