Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Høvdingenes tid

Før vikingtiden (år 800 til 1050) ble Norge styrt av høvdingdømmer. I vikingtiden ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt.

Ved inngangen til vikingtiden (år 800 til 1050) lå makten hos høvdingene. Høvdingdømmene var ustabile størrelser, og det nøyaktige antallet i begynnelsen av vikingtiden er ukjent. Trolig fantes det om lag 20 større og rundt 60-70 mindre høv­ding­døm­mer.

 

I de mindre høvdingdømmene hadde høvdingene et direkte forhold til alle bøndene. I de større styrte de trolig gjennom mektige storbønder. 

 

Fordeling av materielle ressurser innenfor høvdingdømmene var en viktig del av øko­no­mi­en. Slik fordeling kalles redistribusjon, og den bidro til å opp­rett­hol­de høvdingenes makt samt bosetning i mer karrige områder.

 

Krigerkultur

Vikingtidssamfunnet kan karakteriseres som et krigersamfunn. Det vil si et samfunn hvor skillet mellom bønder og hærmenn var uklart, og hvor hers­ker­en var den øverste militære lederen. Alle voksne frie menn hadde rett til å bære våpen, men det tyngste ansvaret for krigføringen falt på sam­fun­n­ets toppsjikt.

 

Krigerkulturen gjenspeiles blant annet i de mange mannsgravene med våpen og i forestillingen om Valhall. Der havnet de som døde i slag. For krigerne var det viktigste å skaffe seg rikdom og ære, og en ærefull død i kamp var å foretrekke framfor et langt liv.

 

Hel var dødsriket for dem som døde på sotteseng, det vil si av sykdom. Der var det lite attraktivt å oppholde seg.

 

Interne maktkamper

Forut for vikingtiden kjenner vi til etablerte kongeslekter i Danmark og Sve­rige. I tidlig vikingtid vokste en ny kongefamilie fram på Vestlandet i Norge, med Harald Hårfagre som den første kongen.

 

Utviklingen og framveksten av den nye kongemakten førte i noen tilfeller til et spenningsforhold mellom høvdinger og konger. For både konger og høv­ding­er var det derfor viktig å sikre seg rikdommer i utlandet som kunne be­nyt­t­es i den hjemlige konkurransen.

 

Verdslige og religiøse ledere

Høvdingene var både politiske og religiøse ledere. Denne dobbeltfunksjonen førte til at bøndene var underordnet høvdingene verdslig gjennom vennskap og religiøst gjennom felles dyrking av gudene.

 

Kongene hadde derimot en forholdsvis passiv rolle innenfor den norrøne religionen. Dette endret seg med innføringen av kristendommen.

 

Kamp om makten i Skandinavia

Det var en sterk rivalisering om overherredømmet i Skandinavia. Mel­lom skandinaviske herskere foregikk det en intens maktkamp som bare i be­skje­d­en grad ble utkjempet med våpen, men som kom til uttrykk gjennom statussymboler som skip, haller, gravhauger og klær.

 

Kong Harald Hårfagre underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i Hafrsfjord omkring 880, og etablerte sitt kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Østlandet kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens ladejarlætten som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid.

 

Litteratur

Pedersen, U & og J.V. Sigurdsson. Høvdingenes tid . URL: 
https

Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
19.09.20
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Korr æ hi leita!
Jernbanestasjon-historie i Steinkjer?
Barnas Hus på flyttefot
Flere...
 
Antall artikler:
3006
Antall bilder:
4248

 
 

Høvdingenes tid

Før vikingtiden (år 800 til 1050) ble Norge styrt av høvdingdømmer. I vikingtiden ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt.

Ved inngangen til vikingtiden (år 800 til 1050) lå makten hos høvdingene. Høvdingdømmene var ustabile størrelser, og det nøyaktige antallet i begynnelsen av vikingtiden er ukjent. Trolig fantes det om lag 20 større og rundt 60-70 mindre høv­ding­døm­mer.

 

I de mindre høvdingdømmene hadde høvdingene et direkte forhold til alle bøndene. I de større styrte de trolig gjennom mektige storbønder. 

 

Fordeling av materielle ressurser innenfor høvdingdømmene var en viktig del av øko­no­mi­en. Slik fordeling kalles redistribusjon, og den bidro til å opp­rett­hol­de høvdingenes makt samt bosetning i mer karrige områder.

 

Krigerkultur

Vikingtidssamfunnet kan karakteriseres som et krigersamfunn. Det vil si et samfunn hvor skillet mellom bønder og hærmenn var uklart, og hvor hers­ker­en var den øverste militære lederen. Alle voksne frie menn hadde rett til å bære våpen, men det tyngste ansvaret for krigføringen falt på sam­fun­n­ets toppsjikt.

 

Krigerkulturen gjenspeiles blant annet i de mange mannsgravene med våpen og i forestillingen om Valhall. Der havnet de som døde i slag. For krigerne var det viktigste å skaffe seg rikdom og ære, og en ærefull død i kamp var å foretrekke framfor et langt liv.

 

Hel var dødsriket for dem som døde på sotteseng, det vil si av sykdom. Der var det lite attraktivt å oppholde seg.

 

Interne maktkamper

Forut for vikingtiden kjenner vi til etablerte kongeslekter i Danmark og Sve­rige. I tidlig vikingtid vokste en ny kongefamilie fram på Vestlandet i Norge, med Harald Hårfagre som den første kongen.

 

Utviklingen og framveksten av den nye kongemakten førte i noen tilfeller til et spenningsforhold mellom høvdinger og konger. For både konger og høv­ding­er var det derfor viktig å sikre seg rikdommer i utlandet som kunne be­nyt­t­es i den hjemlige konkurransen.

 

Verdslige og religiøse ledere

Høvdingene var både politiske og religiøse ledere. Denne dobbeltfunksjonen førte til at bøndene var underordnet høvdingene verdslig gjennom vennskap og religiøst gjennom felles dyrking av gudene.

 

Kongene hadde derimot en forholdsvis passiv rolle innenfor den norrøne religionen. Dette endret seg med innføringen av kristendommen.

 

Kamp om makten i Skandinavia

Det var en sterk rivalisering om overherredømmet i Skandinavia. Mel­lom skandinaviske herskere foregikk det en intens maktkamp som bare i be­skje­d­en grad ble utkjempet med våpen, men som kom til uttrykk gjennom statussymboler som skip, haller, gravhauger og klær.

 

Kong Harald Hårfagre underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i Hafrsfjord omkring 880, og etablerte sitt kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Østlandet kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens ladejarlætten som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid.

 

Litteratur

Pedersen, U & og J.V. Sigurdsson. Høvdingenes tid . URL: 
https

Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Eggetunet [høvdingsete]
Høvding
Høvdingvegen
Mer om ...
Begreper
Av interesse ...
Olve Grjotgardsson [Olve på Egge]
Høvding
Østvikslottet [bygdeborg]
Steinkjer vannverk
Sigrid Toresdatter [Sigrid på Egge]
Skeifeltet
Kaupang på Steinkjer?
Steinkjersangen
Nord-Trøndelag distriktskontor, Statens vegvesen [Statens vegkontor i Nord-Trøndelag]
Steinkjer skogmuseum
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt