I et moderne samfunn er en unik adresse avgjørende for effektiv kommunikasjon og logistikk.
Den offisielle adressen er en beliggenhetsadresse som, sammen med skilting og kartfesting, brukes for å identifisere hver enkelt adresseenhet. Adresser reguleres av matrikkeloven, som også omfatter eiendomsregistrering, boligadresser og bostedsidentifisering.
To adressesystemer i Norge
Norge har to ulike adressesystemer:
Adressesystemene sikrer at bygninger, boliger og andre objekter eller steder enkelt kan lokaliseres.
Historisk utvikling av gatenavn
I middelalderen eksisterte det ikke offentlig navnsetting av gater og veger. Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 inneholdt bestemmelser om gatebredder, men ikke om bruk av gatenavn. Gatenavn oppstod naturlig, på samme måte som andre stedsnavn, gjennom folkelig bruk.
Kommunal navnsetting
På begynnelsen av 1800-tallet begynte kommunene å systematisere navnsetting av gater og veger. Bergen var en pioner på dette området og opprettet en egen navnekomité allerede i 1822.
Før 1977 manglet sentrale retningslinjer for adressering, noe som resulterte i varierende praksis mellom kommuner. Etter innføringen av delingsloven i 1980 ble kommunen definert som adressemyndighet, og nasjonale retningslinjer for adressering ble gradvis etablert.
Store prosjekter for bedre adressering
Betydningen av adresser
Offisielle adresser og skilt er avgjørende for at folk enkelt skal kunne finne fram til bygninger, boliger og andre viktige objekter eller steder. De sikrer også en effektiv offentlig administrasjon og koordinering av tjenester som postlevering, nødetater og folkeregistrering.
|