Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Bureising

Statsstøttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark.

Bureising refererer til statlig støttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark. Den første planmessige bureisingen startet i 1912 gjennom initiativet Ny Jord, og fra 1917 ble dette arbeidet støttet med statsbidrag.

 

Hva er bureising?

Bureising innebærer å rydde og etablere et nytt, selvstendig gårdsbruk på et område som tidligere var udyrket. Historisk har dette ofte skjedd ved at barn eller tjenere fra eksisterende gårder slo seg ned på utmark og der opparbeidet nye bruk, ofte som leilendinger under hovedgården. Betegnelsen bureising kom i bruk i 1918, mens begrepet indre kolonisering ble brukt før dette.

 

Statstilskudd og organisering

Stortinget vedtok i 1920 regler for organisering av bureising, samt ordninger for statlige tilskudd og lån. Selskapet Ny Jord spilte en sentral rolle i arbeidet, i samarbeid med fylkenes landbruksselskaper og lokale kommunale lag. I enkelte tilfeller sto Landbruksdepartementet eller staten direkte for oppfølgingen.

 

Bureisingsvirksomheten avtok på 1960-tallet, og fra den tiden har nydyrking i hovedsak handlet om å utvide eksisterende bruk.

 

Lettelser for rydningsmenn

Gjennom historien har offentlige myndigheter gitt ulike former for støtte og lettelser til de som ryddet nytt land:

I løpet av 1700-tallet var det sterk interesse for indre kolonisering, både i Norge og ellers i Europa. Flere nye bygder og mange husmannsplasser ble etablert i denne perioden.

 

Utviklingen på 1800-tallet

I første halvdel av 1800-tallet var det lite offentlig støtte til bureising. Befolkningstilveksten førte til vekst i antallet husmannsplasser, som nådde sitt høydepunkt i 1855. På samme tid ble deling av gårder og intensivert drift viktige faktorer for å opprettholde befolkningen.

 

Interessen for bureising avtok på grunn av utvandringen til Amerika og den økende urbaniseringen. Landbruket opplevde også mangel på arbeidskraft i denne perioden.

 

Selskapet Ny Jord

Etter 1905 ble det økt fokus på å begrense utvandringen til Amerika. Selskabet til Emigrasjonens Inskrænkning ble stiftet i 1908 og arbeidet for å fremme indre kolonisering. I 1915 endret selskapet navn til Selskapet Ny Jord. Dette selskapet ble i 1976 slått sammen med Det norske myrselskap til Det norske jord- og myrselskap.

 

Matforsyningskrisen under første verdenskrig og arbeidsløsheten i mellomkrigstiden bidro til å stimulere bureisingsarbeidet. Samtidig vokste ideen om å motvirke de negative økonomiske og sosiale konsekvensene av industrialiseringen. Arbeiderbruk – små gårder tilpasset industriarbeidere – ble en del av den ideologiske målsettingen.

 

Opprinnelsen til begrepet bureising

Selve begrepet bureising ble skapt av forfatteren Hans Seland, som i 1909 utga boken Bureising. Seland satt senere i flere år i styret for Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag) og bidro til å forme det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket, inkludert populariseringen av begrepet bureising.

Kilder

https: 
//snl.no/bureising
Seland, H. (1909): 
Bureising. Kristiania. Olaf Norlis’s forlag

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
18.02.25
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3537
Antall bilder:
5463

 
 

Bureising

Statsstøttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark.

Bureising refererer til statlig støttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark. Den første planmessige bureisingen startet i 1912 gjennom initiativet Ny Jord, og fra 1917 ble dette arbeidet støttet med statsbidrag.

 

Hva er bureising?

Bureising innebærer å rydde og etablere et nytt, selvstendig gårdsbruk på et område som tidligere var udyrket. Historisk har dette ofte skjedd ved at barn eller tjenere fra eksisterende gårder slo seg ned på utmark og der opparbeidet nye bruk, ofte som leilendinger under hovedgården. Betegnelsen bureising kom i bruk i 1918, mens begrepet indre kolonisering ble brukt før dette.

 

Statstilskudd og organisering

Stortinget vedtok i 1920 regler for organisering av bureising, samt ordninger for statlige tilskudd og lån. Selskapet Ny Jord spilte en sentral rolle i arbeidet, i samarbeid med fylkenes landbruksselskaper og lokale kommunale lag. I enkelte tilfeller sto Landbruksdepartementet eller staten direkte for oppfølgingen.

 

Bureisingsvirksomheten avtok på 1960-tallet, og fra den tiden har nydyrking i hovedsak handlet om å utvide eksisterende bruk.

 

Lettelser for rydningsmenn

Gjennom historien har offentlige myndigheter gitt ulike former for støtte og lettelser til de som ryddet nytt land:

  • Norges eldste lover unntok rydningsmenn fra leidang (militær skatt).
  • På 1200-tallet ble det lovfestet at nyryddere fikk tre års fritak fra avgifter, før bruket ble skyldsatt.
  • Under leilendingssystemet kunne nybyggere slippe å betale kjøpesum for jorden, og på statlige eiendommer fikk de ofte gratis byggevirke.

I løpet av 1700-tallet var det sterk interesse for indre kolonisering, både i Norge og ellers i Europa. Flere nye bygder og mange husmannsplasser ble etablert i denne perioden.

 

Utviklingen på 1800-tallet

I første halvdel av 1800-tallet var det lite offentlig støtte til bureising. Befolkningstilveksten førte til vekst i antallet husmannsplasser, som nådde sitt høydepunkt i 1855. På samme tid ble deling av gårder og intensivert drift viktige faktorer for å opprettholde befolkningen.

 

Interessen for bureising avtok på grunn av utvandringen til Amerika og den økende urbaniseringen. Landbruket opplevde også mangel på arbeidskraft i denne perioden.

 

Selskapet Ny Jord

Etter 1905 ble det økt fokus på å begrense utvandringen til Amerika. Selskabet til Emigrasjonens Inskrænkning ble stiftet i 1908 og arbeidet for å fremme indre kolonisering. I 1915 endret selskapet navn til Selskapet Ny Jord. Dette selskapet ble i 1976 slått sammen med Det norske myrselskap til Det norske jord- og myrselskap.

 

Matforsyningskrisen under første verdenskrig og arbeidsløsheten i mellomkrigstiden bidro til å stimulere bureisingsarbeidet. Samtidig vokste ideen om å motvirke de negative økonomiske og sosiale konsekvensene av industrialiseringen. Arbeiderbruk – små gårder tilpasset industriarbeidere – ble en del av den ideologiske målsettingen.

 

Opprinnelsen til begrepet bureising

Selve begrepet bureising ble skapt av forfatteren Hans Seland, som i 1909 utga boken Bureising. Seland satt senere i flere år i styret for Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag) og bidro til å forme det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket, inkludert populariseringen av begrepet bureising.

Kilder

https: 
//snl.no/bureising
Seland, H. (1909): 
Bureising. Kristiania. Olaf Norlis’s forlag

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Lia [bureisningsbruk]
Mer om ...
Begreper
Av interesse ...
Midtre Rannem gård
Øvre Rannem gård
Steinkjergården
Egge museum, friluftsavdelingen
Tranabakken [boligområde]
Steinkjerpositiv
Kvamslia
Inger Margrethe Grams veg
Mære
Ogndalsbruket
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt