Statsstøttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark.
Bureising refererer til statlig støttet opprettelse av jordbruk på tidligere udyrket mark. Den første planmessige bureisingen startet i 1912 gjennom initiativet Ny Jord, og fra 1917 ble dette arbeidet støttet med statsbidrag.
Hva er bureising?
Bureising innebærer å rydde og etablere et nytt, selvstendig gårdsbruk på et område som tidligere var udyrket. Historisk har dette ofte skjedd ved at barn eller tjenere fra eksisterende gårder slo seg ned på utmark og der opparbeidet nye bruk, ofte som leilendinger under hovedgården. Betegnelsen bureising kom i bruk i 1918, mens begrepet indre kolonisering ble brukt før dette.
Statstilskudd og organisering
Stortinget vedtok i 1920 regler for organisering av bureising, samt ordninger for statlige tilskudd og lån. Selskapet Ny Jord spilte en sentral rolle i arbeidet, i samarbeid med fylkenes landbruksselskaper og lokale kommunale lag. I enkelte tilfeller sto Landbruksdepartementet eller staten direkte for oppfølgingen.
Bureisingsvirksomheten avtok på 1960-tallet, og fra den tiden har nydyrking i hovedsak handlet om å utvide eksisterende bruk.
Lettelser for rydningsmenn
Gjennom historien har offentlige myndigheter gitt ulike former for støtte og lettelser til de som ryddet nytt land:
I løpet av 1700-tallet var det sterk interesse for indre kolonisering, både i Norge og ellers i Europa. Flere nye bygder og mange husmannsplasser ble etablert i denne perioden.
Utviklingen på 1800-tallet
I første halvdel av 1800-tallet var det lite offentlig støtte til bureising. Befolkningstilveksten førte til vekst i antallet husmannsplasser, som nådde sitt høydepunkt i 1855. På samme tid ble deling av gårder og intensivert drift viktige faktorer for å opprettholde befolkningen.
Interessen for bureising avtok på grunn av utvandringen til Amerika og den økende urbaniseringen. Landbruket opplevde også mangel på arbeidskraft i denne perioden.
Selskapet Ny Jord
Etter 1905 ble det økt fokus på å begrense utvandringen til Amerika. Selskabet til Emigrasjonens Inskrænkning ble stiftet i 1908 og arbeidet for å fremme indre kolonisering. I 1915 endret selskapet navn til Selskapet Ny Jord. Dette selskapet ble i 1976 slått sammen med Det norske myrselskap til Det norske jord- og myrselskap.
Matforsyningskrisen under første verdenskrig og arbeidsløsheten i mellomkrigstiden bidro til å stimulere bureisingsarbeidet. Samtidig vokste ideen om å motvirke de negative økonomiske og sosiale konsekvensene av industrialiseringen. Arbeiderbruk – små gårder tilpasset industriarbeidere – ble en del av den ideologiske målsettingen.
Opprinnelsen til begrepet bureising
Selve begrepet bureising ble skapt av forfatteren Hans Seland, som i 1909 utga boken Bureising. Seland satt senere i flere år i styret for Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag) og bidro til å forme det nasjonale programmet for nyetableringer i landbruket, inkludert populariseringen av begrepet bureising.
|