Egge museum, friluftsavdelingen

Barnas dag: Egge museums friluftsavdeling er et populært besøksmål om somrene. (Foto: Morten Stene [16. juni 2013])

Egge Museums friluftsmuseum består av 14 bygninger og ble åpnet i 1988.

Friluftsavdelingen ligger i Eggemarka, på tuftene etter en gammel husmannsplass. Området er utformet av arkitekt Arne Berg. De første husene var på plass i 1985 og sju år senere var gårdstunet komplett med våningshus (stulån), låve og stabbur, mastu og stall/fjøs.

Friluftsavdelingen ble åpnet den 28. august 1988.

I tillegg ble de fleste småhusene fra det gamle museumsområdet på Nordsihaugen (smie, badstue, tørkehus) flyttet til Eggemarka i 1987. Endelig består friluftsavdelingen av ei skogstue, ei seterbu og husmannsplassen Talestua fra Vellamelen som ble satt opp i 1995.

Egge Museums friluftsmuseum har vært godkjent 4H-gård siden 1997 .

Bygninger
Friluftsavdelingen består av 15 museale bygninger: Talestu, Lensleira, utstillingshallen, verkstedet, NTE huset, smia, badstua, tørkhuset, stabburet, seterbu, masstua, fjøs/stall, seterbu fra Byasetra, skogastu og låven.

• Leinsleira. Våningshuset fra Leinsleira i Sparbu er fra ca. 1800 [Hamrumstua]. Det hørte hjemme på en større husmannsplass, men kan passere som en liten trønderlån. Møbler og inventar er i det store og hele fra 1800-tallet. Huset ble demontert og flyttet til Egge Museum på midten av 1980-tallet.
• Stabburet. Stabburet fra Finsåsplass i Snåsa er fra 1756, og er med det den eldste bygningen på museet. På stabburet ble det oppbevart matvarer som korn, flatbrød, kjøtt og flesk. Stabburet kom til museet i 1935.
• Matstua (masstua). fra Østerås i Sparbu er fra slutten av 1800-tallet, og ble flyttet til friluftsavdelingen på museet på midten av 1980-tallet. Først og fremst fungerte ei matstue som et gropkjøkken.
• Låven fra Oksvoll i Sparbu ble bygd i 1837. Det mest bemerkelsesverdige med bygningen er den gamle hestevandringen med tilhørende treskverk, som fortsatt fungerer utmerket.
• Fjøs/stall/firkanttun. Kombinasjonsbygningen fjøs/stall fra Ulstad i Beitstad er fra 1895. Dette er en typisk uthusbygning, med fjøs i ene enden, stall i den andre, og frauport i midten. Til sammen utgjør Leinsleira, stabburet, matstu, loven og fjøs/stall-bygningne et komplett firkanttun.
• Smia. Bygning på Egge museums friluftsavdeling i Eggemarka. Smia fra Bartnes i Beitstad er trolig fra 1833. Smia er ofte i bruk, og har blåsebelg som sørger for luft til smikullene. Badstua. Bygning på Egge museums friluftsavdeling i Eggemarka.
• Badstua fra Mediås i Snåsa ble satt opp i 1844. Opprinnelig ble badstuer brukt til bading, men i senere tid særlig brukt til å tørke korn eller lin og til å røyke kjøtt.
• Tørkehuset. Bygning på Egge museums friluftsavdeling i Eggemarka. Turhuset fra Bartnes i Beitstad er fra 1853. I tørkhuset ble kornet tørket før det ble kjørt til kverna.
• Talestu. Husmannsplassen Talestu fra Dalbygda/Vellamelen ble opprinnelig bygd i 1852. Våningshuset er bygd sammen med uthuset i lengderetningen. I all sin enkelhet er denne bygningen et fint eksempel på hvordan mange husmenn levde. Talestu ble flyttet til friluftsområdet på Egge Museum i 1993.
• Skogastua fra Stod prestegårdsskog ble bygd i 1925. I den ene enden bodde tømmerhoggerne, rommet i midten ble brukt til lager og fôr, mens det var stall i andre enden.
• Byasetra. Seterbu fra 1856/1857.
• Naust på Hoøya. Båthus fra først på 1800-tallet. lokalisert på nordsia av Hoøya.

Samlet i Eggemarka

Med publikumsbygg og utstillingshall i Egge allé 70, er det meste av museets funksjoner samlokalisert i Eggemarka. Utstillingshallen, verkstedet og NTE-huset utgjør en naturlig enhet.

 
NTE-huset ble flyttet til Egge Museum fra Ytterøya i 2000, og representerer en typisk e-verk-avdeling som det fantes mange av i fylket vårt før. I dag er det laget utstilling av elektriske apparater her - fra ca 1900 og fram til i dag. Utstillingen inneholder ca. 1000 gjenstander fra forbrukersiden. Utenfor huset står en generator fra et kraftverk i Stod, Steinkjer.

Kilder