Driftsselskap for Ogndal kommunes skoger fram til 1964, da Ogndal kommune var landets nest største skogskommune.
Driftsselskap for Ogndal kommunes skoger i perioden 1902 til 1964. Fusjonert inn som en del av Steinkjer kommuneskoger i 1964 under navnet Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket.
Grunnlagt av Gram
Ogndalsbrukets røtter går tilbake til David Andreas Gram. Han kjøpte opp store eiendommer i Ogndal fra 1780 og framover til 1830. På det meste besto Ogndalsbruket av alt areal øst for Tangeråsen, med unntak av fem gårder. Gramdynastiet solgte Ogndalsbruket i 1894. Kjøperne var Th. Anderson, Adolf Thamm, Adolf Øien, Adolf Guldahl og Halvor B. Guldahl.
Kommunalt i 1902
Ogndal kommune ble eier av Ogndalsbruket fra 14. april 1902. Det innebar 220.000 et totalareal på dekar, 39 eiendommer, diverse anlegg og 84.000 dekar produktiv skog. I løpet av de kommende ti årene solgte kommunen ut gårdene som til da var bebodd av leilendinger. Selskapet ble etter hvert et driftsselskap for skog- og utmarksressursene i kommunal eie.
Kontroversiell forvaltning
I 1906 solgte Ogndal kommunen ut hogstrettene til skogen for 20 år til firma M. Thams (fra 1908: A/S Meråker Brug) med betingelse om at all skogsdrift skulle skje med innenbygds arbeidskraft. Beslutningen var kontroversiell og skogen ble tømt for verdier. Fra 1926 måtte skogen bygges opp på nytt.
Bestyrere
Johannes Tepstad ble ansatt som herredsskogmester, og bestyrer av Ogndalsbruket, i 1926. I 1946 fikk Ogndalsbruket egen bestyrer. To personer har hatt stillingen: Alf Brandtzeg (1947-1949) og Nils Chr. Hagen (1949-1983).
Kontorbygg og planteskole i Støa
I 1950 ble det satt opp kontorbygg i Støa. Ogndalsbruket drev planteskole i Støa i perioden 1949 til 1975. På det meste var opptil 250 personer sysselsatt i Ogndalsbruket. Ogndal kommune var den nest største skogkommunene i Norge. (Trysil var større.)
Ved kommunesammenslåingen i 1964 slås Ogndalsbruket sammen med de andre kommuneskogene i selskapet Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket.
|