Opprinnelig et statlig losji- og hvilehus, som siden 1863 har endret bekvemmelighetene flere ganger og blitt privat eid.
Fjellstue (statlig), skysstasjon (fram til 1927), losjihus, pensjonat, serveringsted, hotell og konferansesenter. Åbovegen 5, Vuku. [Sandviken fjeldstue, Sandviken fjellstue, Sandvika fjellhotell.]
Anlegget påbegynt i 1858 og tatt i bruk ved årsskiftet 1862/63 som en statlig fjellstue i forbindelse med at Jämtlandsvegen ble bygd fra Innherred til Melen ved Anjansjøen i Sverige.
Bruken av fjellstua har endret seg flere ganger fra den ble etablert som skysstasjon/losjihus til et allsidig ferie- og fritidssted i flere tiår etter andre verdenskrig. På slutten av 1980-tallet ble det forsøkt drevet som et fjellhotell. Etter årtusenskiftet har stedet vært et bedriftsinternt konferanse- og rekreasjonsstedsted.
Under andre verdenskrig var fjellstua okkupert av tyske soldater.
Statlig fjellstue
Anlegget var statlig fram til 1964. Fjellstuemenn, som driverne/bestyrerne ble kalt, har vært: Mikal Sevaldsen (1863–1886), Martin Suul (1886–1896), Ole Suul (1896–1914), Nils Suul (1914–1915) [Ole Suuls sønn], Jørgen From (1916–1919) [Ole Suuls svigersønn], Edvard O. Suul [Ole Suuls sønn] (1920), Erik Eriksson (juli 1920–1955) Odd Eriksson (1955–1964). [Erik Eriksson var gift med Ingeborg Suul, datter av Martin Suul, så i praksis var fjellstua vært drevet av tre generasjoner fra samme familie i 75 år.]
Privat i 1964
I 1964 ble Sandvika fjellstue, inklusive 610 dekar omland som skulle muliggjøre gårdsdrift, solgt til familien (Ingeborg (Suul) og Erik) Eriksson, ved sønnen Odd Eriksson.
Åsmund Sjømæling var driver fra 1965 til 1968. Fra 1968 til 1981 drev Ingeborg (Schei) og Magnus Eriksson anlegget i Sandvika som et mangesysleri i form av vertshus, gård, butikk, lastebilkjøring, brøyting etc.
Ingeborg Eriksson drev også grensehandel og butikk fra 1966 til 1982 i Sandvika.
Eget selskap
Utover 1980-tallet opphørte det meste av drifta ved fjellstua. I 1986 ble fjellstua utskilt som eget selskap, modernisert for et ti-talls millioner kroner og lansert som fjellhotell. På 1990-tallet ble det også etablert et eiendomsselskap som utviklet det omliggende område til et moderne hyttefelt med nesten 100 hytter.
Mange forsøkte å drive hotellet på 1990-tallet, men ingen fikk det til å bære seg. I 2000 kjøpte Sparebank1 anlegget, og rehabiliterte fjellstua til et møte, kurs- og konferansesenter. Det norske oljeselskap kjøpte 50 prosent av aksjen i 2009 og ble eneeier i 2012.
Statlige fjellstuer
Statens fjellstuer var losjihus bygd, vedlikeholdt og drevet av staten ved viktige fjelloverganger i Sør-Norge og langs ferdselsveier i Midt-Norge og Nord-Norge.
Den første større fjellstuen lå på Dovrefjell, og ble oppført på initiativ av kong Øystein Magnusson på begynnelsen av 1100-tallet. Senere kom det fjellstuer på de fleste fjellovergangene i Norge.
Fjellstuene tilbød enkel og rimelig overnatting i flermannsrom. De ble drevet av fastboende oppsittere – fjellstuemenn – og var utstyrt med spisebekvemmeligheter, kjøkken- og sengetøy.
Fjellstuene er etter hvert avviklet og solgt til private og mange brukes fortatt som gjestgiverier og hoteller. I Finnmark driver staten (ved Landbruksdirektoratet) fremdeles noen få fjellstuer.
|