Veg, fylkesveg 72, mellomriksveg [Jämtlandsvegen, Jemtlandsvegen]. Vegen går fra E6 ved Vinne i Verdal til riksgrensen ved Styggdalen og Åbofjellet. Bygd på 1860-tallet mellom Levanger og innsjøen Anjan i Sverige.

Handelsveg

Veien var viktig for handelen mellom Sverige og Norge, og spesielt svenskene var pådrivere for å få etablert veger mellom Jämtland og Innherred. For svenskene var det viktig å få varene sine til Trondheimsfjorden og ut i verden.

Gefreiter Nachreiner-brua

På vegstrekning er også St. Olav bru. I 1942 arvet Jamtlandsvegen Gefreiter Nachreiner-brua, den midlertidige krigsbrua over Steinkjerelva, og brukte den til 1953.

Karl Johans veg

Utover 1800-tallet ble vegen ned Verdalen den dominerende for handelstransport og i august 1835 ble Karl Johans veg åpnet som en helårs kjøreveg (for vogner på sommers tid). Karl Johans veg går fra Skalstugan (Skalstufjellet), gjennom Merraskaret til Ådalsvollen og Sul. Før det gikk trafikken mellom Jämtland og Trøndelag på ulike leder/veger avhengig av årstider, formål og utstyr.

Jamtlandsvegen

På 1850-tallet vedtok Stortinget å bygge Jämtlandsvegen, delvis som en utbedring av Karl Johans veg fram til Ådalsvollen, og ny veg fra Ådalsvollen til Sandvika og over Åbofjellet til Melen og Anajansjøen på svensk side.

Vegen ble offisielt åpent i 1865. Men strekningen fra Ådalsvollen til Sverige, ble åpent i 1863. [På grensemerket på Åbofjellet står årstallet 1862, noe man mener skyldes en vel optimistisk prognose for ferdigstillelse da skiltet ble laget.]

Sandvika– Skalstufjellet

Karl Johans veg var fortsatt i bruk fram til 1917, så Ådalsvollen ble et sentralt veiskille. I 1917 ble vegen fra Sandvika og over Skalstufjellet bygd, og med det ble Karl Johans veg faset ut.

Jämtlandsvegen er oppgradert flere ganger. I 1980 ble ny St. Olav bru tatt i bruk og først på 1900-tallet (1990–1994) fikk vegen nåtidige standard.

Turveg

Karl Johans veg er i dag vedlikeholdt som et «reiselivsanlegg» med flere steinhvelvbruer og storslått natur, og er mye brukt av vandrere, turgåere og sykelister. Langs Jamtlandsvegen er det mange bautaer og minnesmerker som vitner om fordums hendelser: ferdsel, ulykker, kriger og kongebesøk. Vegstrekningen er 17,5 km lang, og er en del av Statens vegvesens nasjonale verneplan.