Viktig vegforbindelse mellom Trøndelag og Sverige gjennom Verdal. Jamtlandsvegen (fylkesveg 72) går i dag fra E6 ved Vinne i Verdal til riksgrensen ved Styggdalen og Åbofjellet.

Jamtlandsvegen er en historisk ferdsels- og handelsveg med røtter tilbake til midten av 1800-tallet, og har hatt stor betydning for kontakten mellom Innherred og Jämtland.

Dagens veg

Jamtlandsvegen er i dag del av fylkesveg 72 og fungerer som mellomriksveg mellom Norge og Sverige. Vegen går gjennom Inndalen i Verdal og videre over fjellet til Sverige.

Strekningen er utbygd og modernisert i flere etapper, blant annet:

• Ny St. Olav bru ble tatt i bruk i 1980
• Vegen fikk dagens standard gjennom utbedringer i perioden 1990–1994

Bakgrunn og etablering

På 1800-tallet var det et økende behov for bedre vegforbindelser mellom Trøndelag og Sverige. Særlig fra svensk side var det sterke ønsker om å få effektive transportveger til Trondheimsfjorden.

På 1850-tallet vedtok Stortinget å bygge Jamtlandsvegen. Utbyggingen besto av:

• utbedring av eksisterende traseer, særlig deler av Karl Johans veg fram til Ådalsvollen
• ny veg fra Ådalsvollen via Sandvika og over Åbofjellet til Anjansjøen i Sverige

Strekningen fra Ådalsvollen til riksgrensen ble åpnet i 1863, mens hele vegen ble offisielt åpnet i 1865. Et grensemerke på Åbofjellet er datert 1862, trolig basert på en for optimistisk ferdigstillingsprognose.

Tidligere ferdselsårer

Før Jamtlandsvegen ble bygd, foregikk trafikken mellom Jämtland og Trøndelag langs ulike leder, tilpasset årstid, formål og transportmiddel.

En viktig forløper var Karl Johans veg, åpnet i 1835 som helårs kjøreveg. Denne gikk fra Skalstugan gjennom Merraskaret til Ådalsvollen og Sul.

Karl Johans veg var i bruk fram til 1917, og Ådalsvollen utviklet seg til et sentralt vegkryss i området.

I 1917 ble ny veg bygd fra Sandvika over Skalstufjellet. Dette førte til at den gamle Karl Johans veg gradvis ble faset ut som hovedferdselsåre.

Handelsveg

Jamtlandsvegen fikk stor betydning som handelsveg, særlig i siste halvdel av 1800-tallet. Vegen bandt sammen:

• jordbruks- og skogsområder i Jämtland
• markeder og utskipingshavner ved Trondheimsfjorden

Dette ga økt vareutveksling og styrket kontakten mellom regionene.

Krigstid og bruløsninger

Under andre verdenskrig ble det gjort midlertidige tilpasninger på vegnettet. I 1942 ble den såkalte Gefreiter Nachreiner-brua, en provisorisk krigsbru over Steinkjerelva, tatt i bruk som del av vegsystemet. Brua var i bruk fram til 1953.

Kulturminner og turveg

Deler av det historiske vegnettet er i dag bevart som kulturminner. Særlig gjelder dette Karl Johans veg, som er tilrettelagt som turveg. Langs traseen finnes:

• steinhvelvbruer
• bautaer og minnesmerker
• spor etter eldre ferdsel og historiske hendelser

Strekningen er om lag 17,5 kilometer lang og inngår i Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger.

Betydning

Jamtlandsvegen har hatt stor betydning for samferdsel, handel og kontakt mellom Trøndelag og Sverige. Vegen representerer både et viktig kapittel i utviklingen av mellomriksforbindelser og et kulturhistorisk landskap som fortsatt er synlig i dag.