Den levende urskogen?
2010-10-16
I dag har jeg hentet ved i skogen, min egen skog. Den varmet i sommer da den ble hugd, i dag da jeg dro den fram og den skal varme meg igjen neste vinter. Men burde jeg egentlig helst ha overlatt den til forråtnelse og biologisk mangfold?
HOGSTFELT: Naboen hugde skog for to år siden, men lot enkelte trær stå igjen for fugler og krypdyr. Jeg har aldri sett på produksjonsskogen i grenda som uberørt, men nå måles skogene etter en urskogstandard for biologisk mangfold.
I avisspaltene kan det se ut som det foregår en slags kamp om skogen for tiden. Det lukter både granbar og svovel av utrolig mange spaltemeter:
Ivrige, urbane naturforkjempere skyter på skogbruket som miljøsinke med
”nøytrale” miljøindekser som våpen. Trauste skognæringsfolk fra bygdene slår tilbake med lokal kultur-, natur- og næringshistorie som argument.
Skogen som jeg kaller min, har flere generasjoner brukt og høstet fra før meg. De har plantet skog etter å ha hugd gammelskogen, vel vitende om at granplantene ikke kan hugges før om i beste fall 80-90 år. Jeg har lett etter fuglereir i skogen, bygd barhytter, plukket tyttebær eller gjemt meg der ingen kunne finne meg.
Hos oss har vi alltid gledet oss over livet i skogen, over å se elg, rev, rådyr og granmeis, og over gamle, rare trær med granskjegg og mose på. Så har vi hugd skogen når den ble hogstmoden, solgt tømmeret og plantet ny.
”Biologisk mangfold” kom inn i vokabularet vårt en gang på 90-tallet. I fjor kom begrepet inn i
lovverket også. Jeg var et ungt og entusiastisk medlem i Natur og ungdom på 90-tallet og syntes det var fint med et ord som beskrev livet i naturen, også i skogen.
Jeg ivrer fortsatt for at vi skal verne om naturen. Skulle bare mangle. Men ett eller annet sted gikk ting forferdelig galt. Nå er det ikke plass til skogbrukerne i skogen lenger – den skal nemlig få være mest mulig i fred for ikke å forstyrre det biologiske mangfoldet. Som mennesker tydeligvis ikke er en del av.
Produksjonsskogen vår blir plutselig målt med en ”indeks” for urskog. Samtidig som papirindustrien i distriktet skriker etter mer råstoff, kalles de som tar ut tømmer miljøverstinger. Budskapet er nær sagt at skognæringa burde drevet med hest, øks og håndsag, og hugd ett tre her og ett der. En totalt ulønnsom museumsdrift, med andre ord.
Det er også litt interessant hvem som driver dette korstoget mot moderne skogsdrift. De lever som oftest av helt andre ting enn høsting av naturressurser. Faktisk så er de fleste av dem lykkelig frikoblet både fra markedskreftene og naturens luner, og henter lønna si fra trygge stillinger i stat og byråkrati.
Skogen de ivrer sånn etter å verne, hører derimot til private næringsutøvere som forsøker å skape seg et levebrød med basis i naturressurser i bygde-Norge.
Jeg ser meg rundt i den vesle vedskogen min. Det er nok av ting som råtner her nå i oktober, så veden blir med ut av skogen og ned til gården. Jeg har alltid vært opptatt av natur og miljøvern, men begrepet ”biologisk mangfold” gir meg faktisk ingen positive følelser lenger.
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.