Arbeidstjenesten (AT) [andre verdenskrig]

Landbruksteknisk institutt/AT-leir: Skole på Sparbu - Hamrum - i perioden 1948 til 1969. Bygd som AT-leir i 1943. (Foto: widerøe flyfoto [1962])

AT-leir på Sparbu under andre verdenskrig.

Arbeidstjeneste leir, [AT-leir, A.T.-leir], på Sparbu. 1940 til 1944 (1945). Frivillig/obligatorisk samfunnstjeneste for ungdom, i regi av Nasjonal samling. Tjenesten hadde en militær struktur og organisering.
Soldatene bar sitt gevær, Arbeidstjenesten hadde spader, på skulderen.
 

Åsheim og Hamrum

I starten var leiren på Åsheim. I 1943–1944 ble det bygd nye leir på Hamrum: 4 brakker på tilsammen 935 m2 grunnflate – der hovedhusene til Hamrum bosenter ligger i dag. Leiren på Hamrum ble tatt i bruk i mai 1944. Åsheim ble fortsatt brukt som lager.

I regionen var det også AT-leirerer på Jørstad, Okkenhaug, Leksdalen, Sakshaug og Overhalla.

Etterbruk av lokalene

I perioden 1949 til 1969 ble lokalen leid ut til Landbruksteknisk institutt/Statens Landbruksmaskinskole. De tre sørligste brakke ble revet på midten av 1980-tallet i forbindelse med etableringen av Hamrum omsorgssenter. Den nordre brakka står fortsatt.

AT-leirene

Arbeidstjenesten (AT) var et statlig prosjekt under okkupasjonen, der alle rulleførende ungdommer, i fravær av ordinær verneplikt, ble utskrevet til 4 til 8 ukers samfunnstjeneste. Først frivillig, men obligatorisk fra 24.9.1940 til 8.5.1945 (under ledelse av kommissarisk statsråd), selv om ordning ble noe svekket i 1944.

30- til 40.000 ungdommer gjennomførte tjeneste fordelt på 84 leirer i Norge. Oppgavene var samfunnsnyttig arbeid, mye vegbygging og infrastrukturelle tiltak, men også jord- og sagbruksarbeid. Kvinne deltok i onnearbeid og omsorgsinnsats.

I praksis var det ikke unasjonalt å følge utskrivingen, men tiltaket var kontroversielt. Motstandsoppfordringen var ikke å la seg registrere. I 1944 ble det gjort en sabotasjeaksjon mot AT-arkivene i Oslo. Arbeidstjenesten var fraværende i landssvikoppgjøret.

Kilder