Lokalt produsert lirekasse. Steinkjerpositivet er en standard i norsk lirekassetradisjon. Omtrent 600 positiv ble bygd i perioden 1850 til 1910 i Steinkjer.

Sentrale instrumentmakere var Tomas Fosnæs, Christian Tharaldsen, Jakob Skjefte og Theodor Bentsen.

Tre størrelser
Steinkjerpositivene ble produsert i tre størrelser: Litjspælle med 22 toner, mellomspælle med 25 toner og storspælle med 28 toner. Toner er antall skalatoner eller tangenter. Repertoaret på Steinkjerpositivene var opprinnelig slåtter som spellemenn i Steinkjerdistriktet brukte.

Les mer om Steinkjerpositivet her (Steinkjerpositivet.no).

Bærbart mekanisk orgel
Et positiv er et bærbart mekanisk orgel, en slags lirekasse. Mekanikken består av en trerull, et klaviatur, et pipeverk og en luftbelg. Trerullen har en masse 1 millimeter brede messingstifter som stikker opp 3-4 millimeter fra rullens overflate. Stiftene beveger klaviaturet som igjen overfører bevegelsene til pipeverket, hvor lyden lages. I tillegg er det en belg, som lager spilleluften til pipene. Denne mekanikken drives manuelt ved at man drar en sveiv. Sveiva beveger rullen rundt, samtidig som luftbelgen aktiveres og pumper luft til pipeverket. Stiftene på rullen og deres posisjon bestemmer hvilken melodi som spilles. Mekanikken gjør fingrene overflødig, da den forhåndsprogrammerte rullen gjør at musikken spilles automatisk når rullen settes i bevegelse.

Kassen
Rundt dette mekaniske drivverket er det en kasse for å beskytte instrumentet. Kassen er gjerne dekorert med innfelte lister i ulike tresorter og mønster, og har ofte en rombeformet sokkel. Kassene har vanligvis messingbeslag, og midt foran noe åpne felt som er kledd med stoff.