Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjerpositiv

Steinkjerpositivet
Steinkjerpositivet: Et bærbart orgel produsert i Steinkjer. (Foto: Morten Stene [1. februar 2004])

Et positiv er et bærbart mekanisk orgel. Steinkjerpositivet er en lokalt produsert lirekasse.

Lokalt produsert lirekasse. Steinkjerpositivet er en standard i norsk lirekassetradisjon. Omtrent 600 positiv ble bygd i perioden 1850 til 1910 i Steinkjer.

Sentrale instrumentmakere var Tomas Fosnæs, Christian Tharaldsen, Jakob Skjefte og Theodor Bentsen.

Tre størrelser
Steinkjerpositivene ble produsert i tre størrelser: Litjspælle med 22 toner, mellomspælle med 25 toner og storspælle med 28 toner. Toner er antall skalatoner eller tangenter. Repertoaret på Steinkjerpositivene var opprinnelig slåtter som spellemenn i Steinkjerdistriktet brukte.


Bærbart mekanisk orgel
Et positiv er et bærbart mekanisk orgel, en slags lirekasse. Mekanikken består av en trerull, et klaviatur, et pipeverk og en luftbelg. Trerullen har en masse 1 millimeter brede messingstifter som stikker opp 3-4 millimeter fra rullens overflate. Stiftene beveger klaviaturet som igjen overfører bevegelsene til pipeverket, hvor lyden lages. I tillegg er det en belg, som lager spilleluften til pipene. Denne mekanikken drives manuelt ved at man drar en sveiv. Sveiva beveger rullen rundt, samtidig som luftbelgen aktiveres og pumper luft til pipeverket. Stiftene på rullen og deres posisjon bestemmer hvilken melodi som spilles. Mekanikken gjør fingrene overflødig, da den forhåndsprogrammerte rullen gjør at musikken spilles automatisk når rullen settes i bevegelse.

Kassen
Rundt dette mekaniske drivverket er det en kasse for å beskytte instrumentet. Kassen er gjerne dekorert med innfelte lister i ulike tresorter og mønster, og har ofte en rombeformet sokkel. Kassene har vanligvis messingbeslag, og midt foran noe åpne felt som er kledd med stoff.

 

Steinkjerpositivets opphav

Utover 1800-tallet var det omreisende utenlands positivspiller som gjestet Trøndelag, og det var inspirasjon fra disse som skapte Steinkjerpositivene. Thomas Fosnæs var sannsynligvis den første til å etterligne (kopiere) teknologien på de utenlandske lirekassenes på 1840-tallet. Fosnæs var både musiker, komponist og instrumentmaker/finsnekker, og så nok muligheten for å ta vare på egne slåtter ved å «slå de» på ruller til positivene. Han trengte å kjøpe messing til stiftene, og kom på den måte i kontakt med messingstøperne (gjørtlerne) Tørris og Christian Tharaldsen.

 

Industrialisering

Etter hvert økte etterspørsel etter positiver så Christian Tharaldsen begynte å bygge egne spill. Tharaldsen var ikke musikalsk nok til å slå musikken inn i rullene. I starten var det Thomas Fosnæs som laget musikken. Tharaldsen nærmest industrialiserte produksjonen og standardiserte blant annet rullene og kjøpte fløyter fra orgelbyggerne. Standardisering av rullene gjorde at flere kunne slå musikk og etter hvert ble også Jacob Skjefte og Theodor Bentsen en del av musikkprodusentene. Disse fire utgjorde kjernetemaet og bygde ca. 500 spill i løpet av en 50 års periode, hvorav ca. 400 i Tharaldsen sitt navn.  

 

Ringvirkninger

Det var også flere som bygde spill, i større og mindre grad. Det er registrert et titalls positivbyggere i Innherred. I tillegg var det instrumentmakere både i på Snåsa og langs Helgelandskysten, som gikk i skole hos Steinkjerbyggerne.

 

Instrumentene var fast «inventar» på jekten, og ble på den måte spredd langs hele norskekysten.

 

Steinkjerpositivene ble en lokal lirekassestandard og blant annet bærere og formidlere av Innherreds-skapt musikk. I tillegg er produksjonen et slags «industrieventyr». Spillene skapte også inntekter som ga økt livskvalitet. I utgangspunktet var produsentene husmenn, og flere fikk økonomi til å kjøpe egen jord, med de privatlegene det ga.

 

Interessen gjenoppsto

Først på 1900-tallet droppet interessen for Steinkjerpositivene. På 1960-tallet fikk Otto Nielsen se og høre et Steinkjerpositiv under et besøk hos Ragnar O. Schult-Jessen i Steinkjer. Nielsen ble nysgjerrig og Schult-Jessen fortalte og spilte. Intervjuet ble sendt i Søndagsposten den 19. november 1967. Med det var interessen vakt på ny.

 

Charles Karlsen gjorde i en jobb i etterkant av det, for å dokumentere Steinkjerpositivene. I dag er det anslått at det finnes 50 til 60 Steinkjerpositiver.

 

Les mer om Steinkjerpositivet på Steinkjerpositiv.no, som er et digitalt museum etablert av Harald Sakshaug.

Kilder

www.steinkjerpositiv.no
Eek, K (1995): 
Steinkjerpositivet, Norsk orgelårbok 1993/1994, Det norske orgelselskap
Bratberg, B.A. (1996): 
Steinkjerpositivet, et trøndersk bidrag til lirekassetradisjonen. Hovedfagsoppgave NTNU.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
20.04.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3513
Antall bilder:
5334

 
 

Steinkjerpositiv

Steinkjerpositivet
Steinkjerpositivet: Et bærbart orgel produsert i Steinkjer. (Foto: Morten Stene [1. februar 2004])

Et positiv er et bærbart mekanisk orgel. Steinkjerpositivet er en lokalt produsert lirekasse.

Lokalt produsert lirekasse. Steinkjerpositivet er en standard i norsk lirekassetradisjon. Omtrent 600 positiv ble bygd i perioden 1850 til 1910 i Steinkjer.

Sentrale instrumentmakere var Tomas Fosnæs, Christian Tharaldsen, Jakob Skjefte og Theodor Bentsen.

Tre størrelser
Steinkjerpositivene ble produsert i tre størrelser: Litjspælle med 22 toner, mellomspælle med 25 toner og storspælle med 28 toner. Toner er antall skalatoner eller tangenter. Repertoaret på Steinkjerpositivene var opprinnelig slåtter som spellemenn i Steinkjerdistriktet brukte.


Bærbart mekanisk orgel
Et positiv er et bærbart mekanisk orgel, en slags lirekasse. Mekanikken består av en trerull, et klaviatur, et pipeverk og en luftbelg. Trerullen har en masse 1 millimeter brede messingstifter som stikker opp 3-4 millimeter fra rullens overflate. Stiftene beveger klaviaturet som igjen overfører bevegelsene til pipeverket, hvor lyden lages. I tillegg er det en belg, som lager spilleluften til pipene. Denne mekanikken drives manuelt ved at man drar en sveiv. Sveiva beveger rullen rundt, samtidig som luftbelgen aktiveres og pumper luft til pipeverket. Stiftene på rullen og deres posisjon bestemmer hvilken melodi som spilles. Mekanikken gjør fingrene overflødig, da den forhåndsprogrammerte rullen gjør at musikken spilles automatisk når rullen settes i bevegelse.

Kassen
Rundt dette mekaniske drivverket er det en kasse for å beskytte instrumentet. Kassen er gjerne dekorert med innfelte lister i ulike tresorter og mønster, og har ofte en rombeformet sokkel. Kassene har vanligvis messingbeslag, og midt foran noe åpne felt som er kledd med stoff.

 

Steinkjerpositivets opphav

Utover 1800-tallet var det omreisende utenlands positivspiller som gjestet Trøndelag, og det var inspirasjon fra disse som skapte Steinkjerpositivene. Thomas Fosnæs var sannsynligvis den første til å etterligne (kopiere) teknologien på de utenlandske lirekassenes på 1840-tallet. Fosnæs var både musiker, komponist og instrumentmaker/finsnekker, og så nok muligheten for å ta vare på egne slåtter ved å «slå de» på ruller til positivene. Han trengte å kjøpe messing til stiftene, og kom på den måte i kontakt med messingstøperne (gjørtlerne) Tørris og Christian Tharaldsen.

 

Industrialisering

Etter hvert økte etterspørsel etter positiver så Christian Tharaldsen begynte å bygge egne spill. Tharaldsen var ikke musikalsk nok til å slå musikken inn i rullene. I starten var det Thomas Fosnæs som laget musikken. Tharaldsen nærmest industrialiserte produksjonen og standardiserte blant annet rullene og kjøpte fløyter fra orgelbyggerne. Standardisering av rullene gjorde at flere kunne slå musikk og etter hvert ble også Jacob Skjefte og Theodor Bentsen en del av musikkprodusentene. Disse fire utgjorde kjernetemaet og bygde ca. 500 spill i løpet av en 50 års periode, hvorav ca. 400 i Tharaldsen sitt navn.  

 

Ringvirkninger

Det var også flere som bygde spill, i større og mindre grad. Det er registrert et titalls positivbyggere i Innherred. I tillegg var det instrumentmakere både i på Snåsa og langs Helgelandskysten, som gikk i skole hos Steinkjerbyggerne.

 

Instrumentene var fast «inventar» på jekten, og ble på den måte spredd langs hele norskekysten.

 

Steinkjerpositivene ble en lokal lirekassestandard og blant annet bærere og formidlere av Innherreds-skapt musikk. I tillegg er produksjonen et slags «industrieventyr». Spillene skapte også inntekter som ga økt livskvalitet. I utgangspunktet var produsentene husmenn, og flere fikk økonomi til å kjøpe egen jord, med de privatlegene det ga.

 

Interessen gjenoppsto

Først på 1900-tallet droppet interessen for Steinkjerpositivene. På 1960-tallet fikk Otto Nielsen se og høre et Steinkjerpositiv under et besøk hos Ragnar O. Schult-Jessen i Steinkjer. Nielsen ble nysgjerrig og Schult-Jessen fortalte og spilte. Intervjuet ble sendt i Søndagsposten den 19. november 1967. Med det var interessen vakt på ny.

 

Charles Karlsen gjorde i en jobb i etterkant av det, for å dokumentere Steinkjerpositivene. I dag er det anslått at det finnes 50 til 60 Steinkjerpositiver.

 

Les mer om Steinkjerpositivet på Steinkjerpositiv.no, som er et digitalt museum etablert av Harald Sakshaug.

Kilder

www.steinkjerpositiv.no
Eek, K (1995): 
Steinkjerpositivet, Norsk orgelårbok 1993/1994, Det norske orgelselskap
Bratberg, B.A. (1996): 
Steinkjerpositivet, et trøndersk bidrag til lirekassetradisjonen. Hovedfagsoppgave NTNU.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Steinkjerpositiv
Om Steinkjerpositivet i Søndagsposten
Relaterte artikler
Bentsen, Theodor
Fosnæs, Thomas
Karlsen, Charles
Sakshaug, Harald
Schjefte, Jacob
Schult-Jessen, Ragnar Oluf
Tharaldsen, Christian
Mer om ...
Kulturarv
Musikk
Av interesse ...
Kvam kirke
The Machines
Følling kirke
Langlie, Andreas
Sakshaug, Harald
Gjermstad, Anton
Steinkjer kirke [1902-1940]
The Shotguns
The Savages
Karlsen, Charles
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt