Jernbanen til Bogakaia

Bydelen Bogen: Her ser vi både Bogakaia, jernbanesporet, bebygglsen og tømmersoppene som lagres i fjorden. (Foto: widerøe flyfoto [1954])

Jernbanesporet til Bogakaia ble anlagt på slutten av 1920-tallet. Sidesporet var avgjørende for Steinkjers framvekst. Først på 1990 tallet ble jernbanesporet dimittert.

Sidespor på Nordlandsbanen til Bogakaia. Åpnet for trafikk 15. august 1927. Gikk ut av bruk på 1990-tallet.

Sporet tok av fra Nordlandsbanen, mot vest, på Nordsia i Steinkjer nord for Bogavegen, og gikk langs daværende fjordkant nedenfor bebyggelsen i Gamle kongeveg - indre Nordsileiret i dagens terminologi - og Eggebogen. Jernbanen ble bygget i forbindelse med etableringen av ny Bogakai - den skålte Eggebogen eksporthavn.

Åpnet i 1927

Banen ble ferdigstilt august 1927. Den 13. august 1927 ble banen prøvekjørt. Tilstede under prøvekjøringen var overingeniør Wefring, Trondheim; overingeniør Nicolaysen, staten brokontor i Oslo, baneinspektør Bøckmann, banemester Schive, ordfører Strugstad, borgermester Evensen og statsingeniør Gregusson, Steinkjer.

Banen ble godkjent og jernbanesporet ble åpnet for trafikk 15. august 1927, uten noen form for markering.
 
Avviklet på 1990-tallet

Først på 1990-tallet gikk jernbanen ut av bruk. Sommeren 2003 forsvant de siste restene av jernbanesporet til Bogakaia. Selv om sporet ikke har vært i bruk de siste årene var det synlige anleggsrester etter jernbanen fram til E6-byggingen gjennom Steinkjer.
 
2,2 kilometer
Byggingen av det 2,2 kilometer lange jernbanesporet til Bogakaia over indre Nordsileiret kostet 139.200 kroner. Teknisk ble det ansett som et greit og enkelt anlegg. Ut fra hovedbanen ble sporet anlagt på en oppfylling som gradvis ble nivellert ut slik at sporet praktisk talt gikk i fjæresteinene utover Bogen. Det ble bygd en undergang for å slippe gjennom annen trafikk langs vestsida av hovedsporet. Etter hvert som sporet ble inkludert av bebyggelse og veinett ble det anlagt flere plankryss. Sporets beliggenhet gjorde det heller ikke nødvendig med store grunnervervelser.
 
Dypvannskaia i Bogen
Bystyret bestemte 19. mai 1916 at det skulle bygges nytt havneanlegg i Eggebogen. Det var sannsynligvis et viktig argument overfor jernbanemyndighetene for å få bygget jernbanesporet utover Bogen.
 
Jernbane og havn - to sider av samme sak
Da jernbanen ble realisert gjennom Steinkjer i 1905 ble bryggen langs elva avskåret fra å ta i mot båter. Derfor ble havnespørsmålet en del av jernbaneutbyggingen. Det ble riktignok bygd ny havn på Sørsia, men beliggenheten i elva og dybdeforholdene gjorde at den kun var brukbar for mindre skip. Dette ga et fokus på en dypere havn, og Eggebogen ble tidlig utpekt som det mest hensiktsmessige stedet. Allerede ved planleggingen av hovedjernbanen var sidesporet til Eggebogen med i forarbeidet, men under stortingsbehandlingen den 5. juni 1900 ble byggingen av sidelinjen utsatt. Tross gode intensjoner og gjentatte behandlinger skulle det gå 25 år før dypvannskaia og jernbanesporet langs Eggebogen ble bygd.

Kilder