Forsker, zoolog, historiker. [Ole Nordgaard] Født 8. november 1862 i Grong som sønn av gårdbruker og sagmester Andreas Olsen Nordgård (1824–1913) og Ane Lisa Andreasdatter Tømmeraas (f. 1827). Død 3. september 1931.

Faglig virke

Nordgård var en sentral skikkelse innen norsk naturforskning i sin samtid. Han arbeidet særlig med marine arter og økologiske sammenhenger i Trondheimsfjorden. Gjennom forskning og formidling bidro han til å bevare gullflyndra, som på et tidspunkt var truet.

Han var en drivkraft bak etableringen av et moderne forskningsfartøy, «Gunnerus», som ble bygd i Steinkjer i 1919 og fikk stor betydning for marin forskning i Midt-Norge.

Nordgård publiserte et omfattende vitenskapelig arbeid, med rundt 500 artikler og avhandlinger.

Utdanning

• Cand.real., 1890

Arbeidserfaring

• Lærer ved Hambros skole i Bergen (1891–1895)
• Bestyrer av Bergen biologiske stasjon (1895–1906)
• Konservator ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Museum og bestyrer av Trondhjem biologiske stasjon (1906–1931)
• Visepresident i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1919

Historiker og lokal tilknytning

Ved siden av naturvitenskapen hadde Nordgård stor interesse for historie, folkeminne og arkeologi. Han skrev blant annet tobindsverket Stod i fortid og nutid, som gir viktige bidrag til lokalhistorien i Steinkjer-regionen.

Person og ettermæle

Nordgård blir omtalt som en polyhistor – en forsker med bred kunnskap på tvers av fagområder. Han ble beskrevet som vennlig, godhjertet og hjelpsom, med en beskjeden og stillferdig framferd og stor respekt for vitenskapelig arbeid.

Hans innsats innen både naturvitenskap og lokalhistorie gjør ham til en markant skikkelse i Trøndelags kunnskaps- og forskningshistorie.