Byingeniørstillingen i Steinkjer, opprinnelig kalt stadsingeniør, ble opprettet 1. januar 1894. Stillingen hadde ansvar for byens brann- og feiervesen, vei- og broleggingsvesen, bygningsvesen (inkludert offentlige bygg og kaianlegg), samt gatebelysning, kloakk og vannforsyning. Fra 1904 omfattet ansvaret også kommunens jordeiendommer, blant annet Steinkjer gård og den søndre delen av Egge gård.

Stadsingeniørepoken

Fram til 1950-årene var byingeniøren en sentral aktør i kommunens tekniske forvaltning, med stor innflytelse på byens utvikling. Denne perioden omtales gjerne som «stadsingeniørepoken».

Opprinnelig ble stillingen kalt stadsingeniør. Betegnelsen «stad» var den gangen en offisiell benevnelse for by og  bykommuner i Norge. Da stad som administrativt begrep ble avviklet i 1952, gikk betegnelsen gradvis ut av bruk, og stillingen ble fra 1950-årene omtalt som byingeniør.

Etter hvert som de kommunaltekniske oppgavene ble mer komplekse og beslutningsprosessene mer demokratiske, ble stillingen gradvis spesialisert og utviklet seg til en mellomlederrolle innen teknisk etat.

Bakgrunn og rekruttering

På 1800-tallet og tidlig 1900-tall var det vanlig at byingeniører hadde militær bakgrunn eller kom fra håndverksmiljø. Dette gjaldt også i Steinkjer, der seks av de sju første byingeniørene hadde militær bakgrunn, mens én var fotograf. Gunnar Gregusson ble den første byingeniøren med formell ingeniørutdanning.

Avvikling

Stillingen som byingeniør ble avviklet i 1987 i forbindelse med en omorganisering av kommunens tekniske etat. Totalt hadde Steinkjer 12 byingeniører i perioden 1894–1987.

Byingeniører i Steinkjer

• Sigurd Jenssen (1894–1897)
• W. Sommerschield (1897–1900)
• Karl Eystein Kvam (1900–1903)
• Sven Brun Ebbell (1903–1911)
• Jørgen Fredrik Ording (1911–1912)
• Kaspar Krogh (1912–1913)
• Lars Bach (1913–1920)
• Gunnar J. Gregusson (1920–1946)
• Einar Sigurd Balgaard (1946–1963)
• Annar Torvald Holm (1964–1966)
• Asbjørn Auran (1967–1983)
• Roald Huseth (1983–1987)