Byingeniørstillingen (stadsingeniørstillingen) i Steinkjer ble opprettet fra 1. januar 1894. Stillingen innebar ledelse av byens brann- og feiervesen, veg- og broleggingsvesen, bygningsvesen, inklusive byens offentlige bygg, kaier etc., samt ansvaret for gatebelysning og kloakk- og vannvesen. Fra 1904 ble også ansvaret for kommunes jordeiendommer (Steinkjer gård og Egge gård, søndre del) innlemmet i stillingen.

Stadsingeniørepoken
Fram til 1950-årene var i stor grad byingeniøren kommunens tekniske forvaltning, og hadde en betydelig posisjon og innflytelse på kommunenes utvikling (den såkalte «stadsingeniørepoken»). Demokratiseringsprosessen og stadig mer kompliserte kommunaltekniske oppgaver førte at byingeniørstillingen etter hvert ble en mer spesialisert mellomlederstilling innen teknisk etat.

På 1800-tallet og først på 1900-tallet var det vanlig at byingeniørene var militære eller andre «aktverdige håndverksborgere». Så også i Steinkjer. Av Steinkjers sju første byingeniører var det seks militære og en fotograf. Gunnar Gregusson var den første som var utdannet ingeniør.

12 byingeniører
Totalt har Steinkjer hatt 12 byingeniører, før betegnelsen gikk ut av bruk i forbindelse med omorganiseringen av den tekniske etat i 1987.

Byingeniører i Steinkjer:

• Sigurd Jenssen (1894–1897)
• W. Sommerschield (1897–1900)
• Karl Eystein Kvam (1900–1903)
• Sven Brun Ebbell (1903–1911)
• Jørgen Fredrik Ording (1911–1912)
• Kaspar Krogh (1912–1913)
• Lars Bach (1913–1920)
• Gunnar J. Gregusson (1920–1946)
• Einar Sigurd Balgård (1946–31. desember 1963)
• Annar Torvald Holm (25. august 1964–31. desember 1966)
• Asbjørn Auran (1. november 1967–31. mai 1983)
• Roald Huseth (1. juni 1983–1. september 1987)