Forfatter, dramatiker, historiker og bonde. Født 1941, Sparbu. Sønn av Brynhild Lydersen og Magne Ystgaard.

Ystgaard debuterte i 1967 med romanen Våkenatt. Etter mange år som gårdbruker vendte han tilbake til litteraturen på 1990-tallet, og fikk sitt gjennombrudd som dramatiker med Ingenmannsland på Stiklestad i 1997.

Utdanning

• Landsgymnaset (Steinkjer)
• Studier i sosialøkonomi, Universitetet i Oslo (avbrutt)
• Hovedfag i historie, NTNU (1990-tallet) – oppgave: Bondebygd og stasjonsgrend: strukturmobilitet i Sparbu 1920–1960

Arbeidserfaring

• Gårdbruker på Ystgaard, Sparbu (1970–1995)
• Museumsbestyrer, Egge museum (1995–1997)
• Forfatter og dramatiker (fra 1967, særlig aktiv fra 1990-tallet)

Forfatterskap

Ystgaard har arbeidet innen flere medier – romaner, sakprosa, radio- og fjernsynsteater, friluftsspill og sceneproduksjoner.

Roman

• Våkenatt (1967)

Sakprosa

• Bonde og statsråd i krisetid (2016)
• Den tause sønnen – og samtaler som kunne vært (2019)
• Noreply. Om en samfunnskontrakt som smuldrer (2022)

Den tause sønnen regnes som hans mest personlige bok, der han skildrer livet med sønnen Gaute, som var psykisk utviklingshemmet.

Teater

Blant hans mest kjente teaterstykker er:

• Ingenmannsland (1997)
• Hansine Solstad (1999)
• Tina skifter ansikt (2000)
• Ferælska eller itj (2001)
• Lola (2002)
• Purpur og gull (2004)
• Avskjed for Caspar Conrad Rafn (2004)
• Ei ny tid (2005)
• Bjønnlabben (2005)
• Som di synes – Shakespeare på sparbumål (2007)

Han skrev også flere stykker for Fjernsynsteatret på 1960- og 70-tallet.

Priser og heder

• Steinkjer kommunes kulturpris (2003)
• Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (2003)
• Heddaprisen (2005) for Purpur og gull (beste oppsetning)