Steinkjer fikk vinmonopol i 1970.
Butikksalg av vin, brennevin og sterkøl. Vinmonopolet i Steinkjer åpnet 18. november 1970 i Svein Jarls gate 13. I dag holder Vinmonopolet til i Sjøfartsgata 6.
Kontroversiell etablering
I mai 1969 sendte Steinkjer kommune en henvendelse til AS Vinmonopolet med oppfordring om å søke Statens bevillingsnemnd om opprettelse av et polutsalg i Steinkjer.
I løpet av sommeren 1969 fikk søknaden støtte fra fylkets edruskapsnemnd og politimesteren. I oktober samme år behandlet formannskapet saken og sa ja med 9 mot 5 stemmer. I november stemte også kommunestyret for etableringen, med 40 mot 20 stemmer.
Beslutningen møtte motstand fra flere hold, inkludert avholdsorganisasjoner, kristelige organisasjoner og Motorførernes avholdsforbund, som mente at Vinmonopolet ikke hørte hjemme i Steinkjer.
Starten i Svein Jarls gate
I juni 1970 søkte Vinmonopolet etter lokaler i Steinkjer, og valget falt på Svein Jarls gate 13, tidligere M.O. Haugseths fargehandel. Butikken åpnet 18. november 1970, etter å ha ansatt betjening og tilpasset lokalene.
Åpningen ble imidlertid utsatt med en uke på grunn av finansdebatten i Stortinget. Spørsmålet om å innføre merverdiavgift (moms) påvirket prisene, og Vinmonopolet ventet med å åpne til momsen var vedtatt og prisene justert.
Flytting til Zebra-senteret
I juli 1981 flyttet Vinmonopolet til det nybygde Zebra-senteret på Sørsileiret, dagens Amfi. Flyttingen var kontroversiell. NKL og Samvirkelaget Steinkjer protesterte mot at Vinmonopolet skulle være et trekkplaster i et privat kjøpesenter. Enkelte kunder uttrykte misnøye med å måtte gå gjennom kjøpesenteret med polposen.
Selvbetjening og modernisering
3. mars 2005 ble Vinmonopolet i Steinkjer selvbetjent, noe som gjorde handelen enklere for kundene. Ved inngangen til 2020 gjennomgikk butikken en modernisering for å gi en mer oppdatert handleopplevelse.
Aktieselskapet Vinmonopolet
Statlig monopol på alkoholsalg
Aktieselskapet Vinmonopolet er et norsk aksjeselskap eid av staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapet har nasjonalt monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl – det vil si drikkevarer med et alkoholinnhold høyere enn 4,75 volumprosent.
Etablering under forbudstiden
Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 1922, som en direkte konsekvens av den norske forbudstiden (brennevinsforbudet). Navnet «Vinmonopolet» stammer fra etableringstiden, da kun vin var tillatt å selge i Norge. Forbudet mot sterkvin ble opphevet i 1923, og brennevin ble tillatt fra 1926.
Etter hvert kjøpte staten ut de private aksjonærene, og fra 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig eid foretak. I 1938 overtok Vinmonopolet aktiva og passiva fra de kommunale brennevinssamlagene og fikk enerett på salg av vin og brennevin over disk.
Alkoholproblemer på 1800-tallet
På 1800-tallet opplevde Norge store utfordringer med alkoholmisbruk. Liberal lovgivning og teknologiske fremskritt i produksjonen førte til et kraftig økt forbruk av brennevin. Forbruket toppet seg på 1830- og 1840-tallet, da hver voksne nordmann i gjennomsnitt konsumerte rundt 13 liter ren alkohol årlig.
Brennevinsamlagene
Det økende misbruket skapte sterk opinion mot brennevin, og i 1871 ble det første brennevinssamlaget etablert. Samlagene var kommunalt kontrollerte utsalg, opprettet for å fjerne privatøkonomiske interesser fra brennevinssalget. Overskuddet skulle gå til allmennyttige formål, noe som markerte et tidlig forsøk på å regulere alkoholomsetningen.
Forbudstiden
Norge innførte forbud mot omsetning av brennevin fra 1921 til 1927. Forbudet ble initiert av en folkeavstemning i 1919, der 61,6 prosent stemte ja til et totalforbud mot salg av brennevin og hetvin. Av handelspolitiske årsaker ble ikke forbudet innført før i 1921.
Vinmonopolets opprettelse i 1922 ble et viktig ledd i den statlige kontrollen med alkoholomsetningen, og selskapet har siden spilt en sentral rolle i norsk alkoholpolitikk.
|