De offisielle betegnelsene og klassifikasjonene av vegnettet gjennom tidene.
Vegbetegnelser i Norge viser til hvordan vegnettet er klassifisert etter både forvaltningsnivå og funksjon gjennom tidene. Systemet har utviklet seg fra statlig styrte hovedårer til et differensiert nett med tydelig ansvarsdeling.
Historisk har klassifiseringen fulgt en hovedlinje fra kongeveger via hovedveger til riksveger. Innenfor riksvegnettet ble det fra 1960-årene skilt ut stamveger som en prioritert del av hovedforbindelsene. Parallelt ble deler av vegnettet innlemmet i det internasjonale europavegsystemet.
Etter forvaltningsreformen i 2010 er vegnettet i hovedsak delt i riksveger, fylkesveger og kommunale veger, mens stamveg ikke lenger er en formell kategori.
Hovedkategorier
Kongeveger
Kongeveger var de viktigste ferdselsårene i Norge i perioden fra slutten av 1700-tallet til 1824. De var statlig organiserte hovedveger med ansvar for sammenbinding av landsdeler og administrative sentra.
Begrepet ble brukt om strategiske hovedforbindelser under direkte statlig styring, og representerte et tidlig forsøk på å etablere et nasjonalt vegsystem.
Ordningen ble avløst av en mer formalisert klassifisering gjennom lovverket av 1824, der betegnelsen hovedveger ble innført.
Hovedveger
Hovedveger var den første formelle klassifiseringen av det overordnede vegnettet i Norge, etablert ved lov i 1824 og brukt fram til 1928.
Begrepet omfattet de viktigste gjennomgående vegene med nasjonal betydning, og representerte en videreføring og systematisering av de tidligere kongevegene.
I 1928 ble betegnelsen avløst av riksveg, som del av en modernisering av vegforvaltningen.
Begrepet «hovedveg» brukes i dag også i en generell betydning om viktige veger, men har da ikke samme formelle innhold som i perioden 1824–1928.
Riksveger
Riksveger er statlig forvaltede veger og utgjør hovednettet for nasjonal transport i Norge. Betegnelsen ble innført i 1929 og brukes fortsatt.
Riksvegnettet har gjennomgått flere endringer i omfang og organisering, særlig i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010, da en stor del av det tidligere riksvegnettet ble overført til fylkeskommunene.
Innenfor riksvegnettet ble det fra 1960-årene definert stamveger som en prioritert del av de viktigste forbindelsene.
Deler av riksvegnettet inngår også i det internasjonale europavegsystemet.
Stamveger
Stamveger var en funksjonell klassifisering innenfor riksvegnettet, brukt fra om lag 1960 til 2010.
Begrepet betegnet de viktigste gjennomgående vegforbindelsene i landet, med særlig betydning for nasjonal og regional transport. Stamvegene var ikke en egen forvaltningskategori, men en prioritert del av riksvegnettet.
Ordningen ble gradvis avviklet som formell kategori i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010, selv om betegnelsen fortsatt brukes uformelt.
Fylkesveger
Fylkesveger er veger som forvaltes av fylkeskommunene og utgjør en vesentlig del av det regionale vegnettet i Norge.
Kategorien har eksistert over tid, men fikk en betydelig utvidelse i 2010, da store deler av det tidligere riksvegnettet ble overført fra staten til fylkeskommunene.
Fylkesvegene omfatter både tidligere riksveger og veger med mer lokal eller regional funksjon, og varierer derfor i standard og trafikkmengde.
Europaveger
Europaveger er et internasjonalt system for nummerering av hovedveger i Europa, etablert fra 1950-årene.
Ordningen er en overbygning på de nasjonale vegsystemene og innebærer at utvalgte vegstrekninger får et felles europeisk rutenummer (E-nummer).
I Norge inngår deler av riksvegnettet i europavegsystemet. Europaveger er dermed ikke en egen forvaltningskategori, men en internasjonal klassifisering av eksisterende veger.
| |||||||||||||||||||||||
