Forfatter. [Kristofer Oliver Opdal] Født 19. februar 1878 på Opdal i Beitstad, Steinkjer. Sønn av Anna Paulsdatter Landsem og Sivert Jakobsen. Død 26. desember 1961 i Oppdal.

Utdanning

• Elev ved Namdal Folkehøgskole (1896–1898).
• Studerte ved Askov Højskole i Danmark (1900–1901).

Lokalt engasjement

Kristofer Uppdal var sterkt engasjert i det lokale kulturlivet i Steinkjer. Han var en av grunnleggerne av Ungdomslaget Ogna i Ogndal i 1896, og han bidro til lagsavisa Hermod, der hans første kjente dikt, Fram til strid, ble publisert. Dette diktet reflekterte den nasjonale frihetskampen før unionsoppløsningen i 1905.

Han arbeidet også i Steinkjer-avisa Mjølner, senere Indtrøndelagen, der han fikk publisert flere tekster. Selv om økonomiske vansker tvang ham ut av avisyrket, la denne perioden grunnlaget for hans videre forfatterskap.

Uppdal var tidlig en forkjemper for nynorsk som kulturspråk og ønsket et sterkere innslag av trøndersk i nynorsken. Hans tid på Namdal Folkehøgskole styrket denne overbevisningen, og han oppfordret ungdommen i Steinkjer til å bruke nynorsk i det nasjonale oppbyggingsarbeidet.

Barndom og oppvekst

Uppdal hadde en vanskelig barndom. Foreldrene gikk konkurs på gården Opdal og flyttet til Steinkjer, hvor faren ble vognmann. Moren døde tidlig, og Kristofer fikk et anstrengt forhold til stemoren. Som bortsatt gutt i Ogndal kom han i kontakt med Skei skole, hvor læreren Ernst Kvarving tok ham til seg som fosterbarn. Dette ble et vendepunkt for Uppdal, som fikk tilgang til litteratur og utviklet en livslang kjærlighet til bøker.

Journalist og anleggsarbeider

Som ung arbeidet Uppdal både som journalist og anleggsarbeider. I tillegg til sin tid i lokalavisa jobbet han som vegbygger, teglverksarbeider og på jernbaneanleggene gjennom Innherred. Dette knyttet ham til det lokale arbeidslivet og gav ham verdifulle erfaringer som senere kom til uttrykk i forfatterskapet.

Forfatterskapet

Kristofer Uppdal debuterte med diktsamlingen Ung sorg i 1905. Hans mest kjente verk er den ti binds romanserien Dansen gjenom skuggeheimen (1910–1924), som skildrer rallarlivet og arbeiderbevegelsen i Norge. Serien innledes med Ved Akerselva (1910) og avsluttes med Herdsla (1924). Verkets handling strekker seg fra slutten av 1800-tallet til etter første verdenskrig.

Uppdals bidrag til modernismen i norsk lyrikk har i nyere tid blitt løftet fram, og han regnes som en banebrytende stemme i norsk litteratur.

Kunstnerlønn og siste år

Fra 1939 mottok Uppdal kunstnerlønn. Han flyttet til Oppdal i 1947, hvor han levde sine siste år i fredelige omgivelser. På gravminnet hans står ordene Heilag er kvida («Hellig er smerten»), som oppsummerer hans livsfilosofi.

Lokalt ettermæle

Uppdal er hedret med gatenavn og en byste i Steinkjer. Hans engasjement for ungdomslag, nynorsk og lokalsamfunnet har gjort ham til en viktig del av Steinkjers historie, utover hans nasjonale betydning som forfatter.

Til Steinkjer reiste han aldri etter at han drog derifra for siste gang i 1934.

På gravminne til Uppdal står det «Heilag er kvida» (Hellig er smerten/motgangen).