Tranamarka er kjent for sine fornminner, som inkluderer flere gravhauger og en bautastein.

Innenfor en radius på noen hundre meter fra Trana øvre gård finnes seks gravfelt med til sammen 30 gravhauger. Totalt inneholder området rundt 60 fornminner, hvorav ingen er undersøkt av arkeologer. Flere av haugene viser tegn til å ha blitt plyndret.

Bautastein og nyere funn

• I 1939 ble en bautastein «gjenoppdaget» på nordsiden av Oftenåsen.
• I begynnelsen av 1980-årene ble det funnet et sverd nær Trana-gårdene.

Området langs Tranaskogvegen tyder på å ha vært et sammenhengende gravfelt, tilknyttet den gamle veien til Henning, som trolig gikk nord for Oftenåsen.

Arkeologiske funn

På Trana-gårdene er det gjort flere arkeologiske funn:

• en skafthulløks og en hakke av grønn skifer fra yngre steinalder (3000–1500 f.Kr.).
• På 1870-tallet ble to gravsteder undersøkt, hvor det ble funnet metallgjenstander datert til 400-tallet. Gravene lignet på de som er funnet på Egge, og én av dem inneholdt et steinkammer.

Det er også registrert to steinkretser mellom Skjefte og Trana, hvorav den største har en diameter på rundt 20 meter. Innenfor denne steinkretsen ble det funnet en spydspiss.

Fra folkevandringstiden
Funnene fra Tranamarka kan dateres tilbake til folkevandringstiden (ca. 400 e.Kr.). Trana gård regnes som stamgård for bosetningen i nedre del av Ogndal og var en viktig innfallsport til Steinkjer.

Den gamle kongeveien og veien fra Verdal via Henning gikk sannsynligvis forbi gården.

Historisk beliggenhet
Trana øvre ligger, i likhet med Egge gård, høyt oppe på en morene, på hver sin side av Steinkjerelva i den innerste bukta av Beitstadfjorden.