Marka sørøst for Trana, øvre gård, sør for Tranaskogvegen. I Tranamarka er det flere gravhauger og en bautastein. I en omkrets på noen hundre meter fra Trana, øvre finnes seks gravfelt med til sammen 30 gravhauger. Ser vi hele Tranamarka under ett, er antallet fornminner det dobbelte. Ingen av disse er undersøkt av arkeologer. Flere av haugene har indikasjoner på at de er «plyndret».

Bautastein
I 1939 «fant» man en bautastein i Tranamarka, på nordøst siden av Oftenåsen. Så sent som i begynnelsen av 1980-årene avdekket man et sverd i nærområdet til Trana-gårdene. Området fra Trana, øvre, og flere kilometer langs Tranaskogvegen, har tydeligvis vært et sammenhengende gravfelt, langs den gamle vegen til Henning som en gang i tiden sannsynligvis gikk nord for Oftenåsen.

Arkeologiske funn
På Tranagårdenes område har man funnet både en skafthulløks og en hakke av grønn skifer som er datert til yngre steinalder (3000-1500 før vår tidsregning.). I 1870-årene ble to gravsteder undersøkt, og det ble gjort metallfunn som dateres til 400-tallet. Selve gravstedene hadde stor likhet med gravene på Egge. Den ene graven inneholdt et steinkammer. Det fortelles også om to steinkretser ved vegen mellom Skjefte og Trana, tilsvarende den som finnes på Tingvoll. Den største hadde en diameter på ca 20 meter. Innsiden av steinkretsen var hellelagt. Her ble en spydspiss funnet.

Fra folkevandringstiden
Arkeologiske funn kan føre Tranas historie tilbake til folkevandringstiden (ca 400 evt.). Trana gård er stamgård for bosettingen i nedre del av Ogndal kommune. Tranagården var en slags søndre inngangsport til Steinkjer på den tiden da vegene sørfra - både den gamle kongevegen, og vegen fra Verdal over Henning, gikk forbi gården.

Trana, øvre har en tilsvarende beliggenhet som Egge gård, høyt oppe på morenen, på hver sin side av Steinkjerelva i den innerst bukta i Beitstadfjorden.