Stod ligger omkring Fossemvatnet, Sunnan og den sørvestlige delen av Snåsavatnet. Bygda strekker seg østover mot grensa til Snåsa og har i hovedsak spredt bosetting.

Binde er registrert som tettsted og er bygdas viktigste handels-, skole- og servicesenter. For er det gamle kirkestedet, mens Sunnan har en særskilt historie som kommunikasjonsknutepunkt.

Jord- og skogbruk

Jordbruk og skogbruk har vært de viktigste næringene i Stod. Jordbruket har vært preget av korndyrking, husdyrhold og melkeproduksjon. Skogen har gitt tømmer til eget bruk og salg og vært grunnlag for sagbruk og annen trebearbeiding.

Setring og utnyttelse av fjellområdene var tidligere en del av gårdsdriften. På 1800-tallet utgjorde husmannsplassene en viktig del av bosettingen. Mange av plassene ble senere nedlagt eller omdannet til småbruk.

Jordbruket ble gradvis mekanisert gjennom første halvdel av 1900-tallet. Bedre veier og transportmuligheter gjorde det lettere å levere melk, tømmer og andre produkter utenfor bygda.

Binde, For og Sunnan

Lokale funksjoner har historisk vært fordelt mellom flere steder:

• Binde utviklet seg til handels-, skole- og servicesenter.
• For var kirkested og administrativt tyngdepunkt.
• Sunnan var et viktig knutepunkt for jernbane, båttrafikk og tømmertransport.

For kirke, tidligere Stod kirke, er sognekirke for Stod. Kirkestedet på For har lange historiske tradisjoner og var tidligere et sentralt møtested for kirkelige og kommunale funksjoner.

Samferdsel

Snåsavatnet var lenge en viktig ferdselsåre. Da jernbanen nådde Sunnan i 1905, ble stedet endestasjon og overgangssted mellom jernbane og båttrafikk på Snåsavatnet. Reisende og gods ble fraktet videre østover med båt.

Da Nordlandsbanen senere ble forlenget mot Snåsa, mistet Sunnan gradvis rollen som endestasjon. Utbygging av veier og rutebiltrafikk endret også ferdsels- og handelsmønsteret. Nordlandsbanen og fylkesvei 763, Stodvegen, er de viktigste gjennomgående transportårene i bygda.

Det historiske Stod

Navnet Stod ble tidligere brukt om et større område enn dagens bygd. Da Stod ble opprettet som formannskapsdistrikt i 1837, omfattet kommunen også Egge og Kvam.

Kommunen ble senere delt:

• Egge ble skilt ut som egen kommune 1. januar 1869.
• Kvam ble skilt ut som egen kommune 1. januar 1909.

Den gjenværende Stod kommune gikk inn i den nye Steinkjer kommune 1. januar 1964.

Stod ble da slått sammen med Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu og Steinkjer. Dagens bygd utgjør dermed bare en del av det eldre Stod-distriktet.

Kulturminner

Stod har en rekke kulturminner som vitner om tidlig bosetting og ferdsel. Mest kjent er helleristningsfeltet Bølareinen, med bergkunst fra steinalderen. Feltet har figurer av dyr og mennesker, blant annet den kjente Bølareinen.

Ved Binde ligger Gusthaugen, som tradisjonelt er omtalt som et gammelt offersted. Det gamle kirkestedet på For, gårdslandskapet og eldre ferdselsveier er også deler av bygdas kulturhistorie.

Navnet

Navnet Stod er trolig knyttet til dialektordet stoe, som kan bety avsats, foss eller høl. Navnet kan vise til strykene mellom Snåsavatnet og Fossemvatnet eller til terrenget ved kirkestedet på For. Tolkningen er ikke entydig.

Idrett og organisasjonsliv

Stod har et aktivt organisasjons- og idrettsmiljø. Stod Volley markerte seg nasjonalt ved å vinne eliteserien i volleyball for kvinner sesongen 2012–2013 og NM-cupen sesongen 2013–2014.

Stod i dag

Stod er i dag ei jord- og skogbruksbygd og et bolig- og pendlingsområde. Mange av innbyggerne arbeider i Steinkjer sentrum. Binde er det viktigste lokale sentret, mens For og Sunnan har sentrale plasser i bygdas kirke- og samferdselshistorie.