Stinkdyr i ulldrakt
2008-10-22
Jeg lot meg friste av hun som ringte og ville selge meg en lys levende villsauvær en søndags formiddag i høst. Væren var snill, prisen lav og transporten allerede ordnet – men medaljen hadde en bakside: Den lukter som en blanding av sure sokker og grevlingpiss, ispedd en dæsj kåt geitebukk…
Planen var å låne en vær hos en nabo, etter at væren hadde gjort sin plikt i fjøset på Rein. Jeg har tre søyer som trenger en kavaler i høst. Men så ringer denne dama fra Verdal, da… Ikke bare tilbyr hun meg en viril, voksen villvær med bra avlsindeks til rimelig pris – hun har transportordning klar og kan sende den ”på direkten” per bil hjem til meg – bare jeg takker ja. Dyret har endatil det klingende navnet Isak, og jeg lar meg overtale. En times tid senere hopper det største sauespetaklet jeg noen gang har sett ut av bilen, og vrenger leppa i været når han ser det nye haremet sitt!
Han er snill som et lam, og lar seg leie i et hundehalsbånd nær sagt hvor som helst. Han har deltatt på Middelaldermarked på Stiklestad flere ganger. En kan lage sitteunderlag av ulla hans. Isak virket rett og slett som en perfekt vær – så lenge vi hadde ham utendørs…
Hos forrige eier hadde væren bodd ute hele året. Etter å ha hatt ham i fjøset i en måneds tid skjønner jeg hvorfor – Isak har rett og slett et stort problem med dårlig kroppslukt! Når jeg nå kommer ut i stallen, der han og haremet holder til sammen med hestene, så slår det et gufs av sur ull mot meg i det jeg åpner døra. Den lukter som en blanding av sure ullsokker og grevlingpiss, ispedd en dæsj kåt geitebukk... Isak har fått tilnavnet ”sauebukken” på grunn av lukta, og selv om jeg vokste opp med griser i fjøset så kan jeg ikke huske at jeg noen gang har vært så kvalm. Det luktet slett ikke slik av søyene i fjor. Æsj!!!
I ungdommen jobbet jeg i helger og ferier på Mjuklia ungdomssenter på Berkåk. Der bodde geitebukken Hagbart. Om våren var det fast takst at ungene på barneleir fikk være med å vaske Hagbart, ofte under ledelse av undertegnede. En kom etter hvert fram til at det var sjampoen Wash and Go som var mest gunstig mot bukkelukt, men vi greide aldri å vaske Hagbart helt luktfri. Faktisk så stinket det grabukk av hendene våre i nesten en uke etter stuntet. Sikkert til stoooor glede for ungenes foreldre når de kom heim igjen til byen! Jeg har aldri greid å bruke Wash and Go etter dette.
Nå må jeg kanskje til igjen – og vaske Isak slik at han blir til å være i hus med de timene jeg tross alt tilbringer i stallen. Jeg håper det vil hjelpe å klippe av han den lange ulla først, og så gi ham en såpevask (har sett på TV at Milo skal være bra for sauer?). Ikke fanken om jeg vil lage noe sitteunderlag av den ulla der!!!
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.