Skysstasjon i Steinkjer-området fram til 1926.
Skysstasjon. Lokalisert på Sneppen, i Kristian Kristiansens gate 12. Stenkjær skydsstasjon ble lagt ned i 1926. [Men skiltet sto på veggen i mange år etterpå.]
Vi vet ikke når det ble etablert skysstasjon i Steinkjer, med sannsynligvis har det vært et skysstilbud knyttet til Steinkjergården fra først på 1800-tallet (kanskje tidligere også), og i Steinkjer by etter at byen ble etablert. I 1867 var Steinkjers skysstasjon i Wimpelmannsgården et års tid.
Den siste skysskafferen
Den siste skysskafferen i Steinkjer var Johan Arnt Moe (22.11.1861–6.10.28). Han overtok skysstasjonen etter Ronæs først på 1900-tallet. Moes sønn, Birger Moe, arbeidet som skysskar fram til stasjonen ble lagt ned i 1926. Etter det etablert han vognmannforretning og transportfirma med bil.
Et rutesystem
Skysstasjonene utgjorde et rutenett av stasjoner som fraktet passasjerer til neste stasjon. I 1926 gikk turene fra Stenkjær Skydsstasjon til: Korsen (11 km), Hamrem (13 km), Nøstvolden (12 km), Sunnan (12 km) og Hammer (15 km).
De offentlige skysstasjonene måtte ha minst fire hester. Om sommeren ble det brukt karjol og gigg, om vinteren spisslede eller sluffe.
I Steinkjer ga både båttrafikken, og etter hvert jernbanen, mye trafikk for skysskafferne, med videretransport av folk til steder utenfor Steinkjer. Derimot ble bilens introduksjon en konkurrent, og de fleste skysstasjoner ble lagt ned på 1920-tallet.
Skyssvesenet
Skyssvesenet var opprinnelig en ordning hvor bøndene hadde plikt til å gi embetsmenn gratis skyss. Fra 1648 ble bøndene også pålagt å skysse privatpersoner frem til neste skysskifte (skysstasjon), mot en fastsatt pengesum.
Med skyssloven av 1816 ble skyssplikten opphevet. Det ble opprettet offentlig regulerte skysstasjoner med økonomisk tilskudd fra staten. Fra da av øket antallet skysstasjoner, som også gjerne hadde losjimuligheter. Hundre år senere ble mange skysstasjoner overflødig på grunn av bilens inntreden som transportmiddel, men ordning ble først opphevet i 1951.
|