Det var vanlig at lokale sports- og sykkelforretninger monterte egne sykler av ferdigproduserte komponenter og satte på sitt eget merke. Enkelte produserte også egne deler, og noen lakkert syklene for hånd. 

Lokale sykkelmerker ble solgt over store deler av Trøndelag i perioden 1900 til rundt 1960.

Lokale sykkelprodusenter og -merker i Steinkjer

Her er en oversikt over kjente produsenter og merker fra Steinkjer:

• Olaf Østby: Dreiv sportsforretning fra tidlig på 1900-tallet til 1940. Solgte først importerte "Crescent"-sykler, men produserte etter hvert egne sykler med navnet Norge, merket "Olaf Østby, Stenkjær/Steinkjer".
• Johan Hammerstad: Børsemaker og sykkelreparatør som dreiv forretning i Øvre Elvegata fra 1906 til 1940. Produserte sykler under navnet "Johan Hammerstad Sykkelfabrikk, Stenkjær/Steinkjer", og var i 1910 eneforhandler av det tyske merket Panzer.
• Joakim Gulstad: Startet sportsforretning i 1917, og monterte sykler under merkenavnet Fix. 
• Vilhelm Hammer: Overtok Gulstads butikk i 1938 og videreførte Fix-merket etter 1945. 
• O. Gartland: Oliver Gartland hadde arbeidet hos Hammerstad før 1940, og startet deretter egen forretning med salg av sykler under merkenavnet Jarl.
• Sivertsen & Sollie: Etablert i 1919 i Langliegården ved Grand hotell. Ble en viktig aktør innen sport og sykler. Monterte egne sykler under merkene Rapp og Luxor.
• Johs. Sivertsen: Johannes Sivertsen startet egen sportsforretning i 1930. Monterte sykler under navnet Luxor, men solgte også merker som Anker, Flint og Sport. Luxor-syklene kunne leveres med motorsett.
• Sakshaug Sport: Opprettet etter 1945, og videreførte Norge-merket fra Olaf Østby.

Andre aktører

• I 1897 annonserte både H. Holtan og Fredrik Sivertsen utenlandske sykler til salgs.
• Johan Møller (1901) varen av de første som solgte norskproduserte sykler i Steinkjer. Importerte sykler fra Sigv. Bjerves Cykler i Trondheim, men hadde ikke eget merke.
• Karl Følstad og Hans Berg solgte også sykler i Steinkjer før 1940. Hans Berg skal ha importert et amerikansk merke som ble montert og solgt lokalt.

Sykkelens plass i det norske samfunnet

De første syklene kom til landet rundt 1870. Dette var såkalte velosipeder (veltepettere), med stort forhjul og lite bakhjul.

Gjennombrudd og utbredelse på 1890-tallet

På 1880-tallet gjennomgikk sykkelen en betydelig teknologisk og funksjonell utvikling, med løsninger som lik hjulstørrelse foran og bak, kjededrift, frinav og luftfylte dekk. Resultatet var en sykkeltype som minner mer om dagens modeller.

1890-årene, og særlig 1897, markerte en sykkelboom. Sykkelen var opprinnelig et statussymbol for velstående byborgere, men fikk raskt praktiske funksjoner som transportmiddel for blant annet postbud og håndverkere.

Folkets framkomstmiddel på 1900-tallet

På 1900-tallet ble sykkelen vanligere blant folk flest, særlig i distriktene. Økte reallønninger og lavere priser gjorde den til et viktig hverdagsredskap. Sykkelen ble omtalt som et demokratisk framkomstmiddel – en kilde til frihet og mobilitet på tvers av samfunnslag. Bruken økte kraftig fram mot 1960. Det utviklet seg tidlig norske produsenter, både småskala monteringsverksteder og industriell produksjon.  

Nye roller etter 1960

Etter 1960 ble bilen en dominerende samfunnsformende kraft. Sykkelens rolle som daglig transportmiddel ble gradvis redusert i takt med økt bileierskap og motorisering. Likevel forsvant den ikke – sykkelen fikk nye roller. Utover 1960- og 1970-tallet ble sykling i økende grad knyttet til fritid, barn og livsstil. Barnesykler kom på markedet, og nye typer sykler ble lansert, både for bybruk, bagasjerom og terreng.

Miljø og helse gir sykkelen ny betydning

På 1980- og 1990-tallet vokste det fram en ny sykkelkultur. Økt miljøbevissthet og større fokus på folkehelse bidro til fornyet interesse for sykling. Flere byer begynte å tilrettelegge for syklister, med egne sykkelveier og bedre infrastruktur. Likevel ble den siste norske sykkelfabrikken lagt ned på 2000-tallet, etter over hundre års produksjon.

Et speil på samfunnets utvikling

I dag er sykling en integrert del av norsk transportpolitikk, med mål om å redusere biltrafikk og klimagassutslipp. Elsykler, bysykkelordninger og nye mobilitetsløsninger har gjort sykling aktuelt for enda flere, både i by og bygd.

Sykkelen har gått fra å være statussymbol til folketransport, fritidsaktivitet og klimavennlig hverdagsmobilitet – en utvikling som speiler endringer i samfunn, teknologi og holdninger til helse og miljø.