Steinkjerleksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Steinkjers uoffisielle bymerker
Først på 1900-tallet hadde Steinkjer et uoffisielt bymerke: en stridsøks og en kile [eller er det en lur] lagt i kors.
Uoffisielt bymerker [byvåpen] for Steinkjer. Rundt 1900 ble det arbeidet med et bymerke for Steinkjer. Maler Ole Aune laget et forslag: en stridsøks og en kile [eller er det en lur] lagt i kors. Dette merke ble på 1920-tallet brukt på kommunale brev.
En del private bedrifter inkluderte det i sine merker for å markere tilhørighet til Steinkjer. Det er også hevdet at magistraten (altså før 1922) benyttet (et tilsvarende) merke på svennebrevene som ble utdelt til håndverkere.
Hvem, Hvad, Hvor
Attpåtil var det i Hvem, Hvad, Hvor fra 1937 en oversikt over norske byvåpen i farger, som presenterte stridsøks-kile-merket som Steinkjers byvåpen. Her var underteksten «Våbnet brukt gjennom noen år efter 1900, for tiden ikke anvendt av kommunens egne myndigheter».
Men noe formelt kommunalt bymerke, vedtatt av kommunestyret og godkjent ved kongelig resolusjon, har aldri stridsøks-kile-merket vært.
Konkurranse i 1929
I 1929 ble det gjort et oppspill for å få et formelt byvåpen for Steinkjer, men det falt på steingrunn. Derimot ble det mer engasjement i 1938 rundt et tilsvarende initiativ, hvor det også ble utlyst konkurranse. Men før man rakk å gjøre noe mer med det kom andre verdenskrig. Steinkjer ble bombet, og man fikk viktigere ting å tenke på.
Flere initativ
I 2019 dukket det opp en «mystisk» vimpel med navnet Steinkjer og en bymerkelignende figur. Vimpelen er forklart som et innspill på slutten av 1940-tallet for å få til et offisielt bymerke for Steinkjer. Motivet har utgangspunkt i stridsøks-kile-merket, kombinert med et forsøk på å løfte fram jarlebyen Steinkjer, hvor jarlene Eirik og Svein hadde bodde rundt år 1000. Derfor bokstavene JES - Jarlebyen Eirik Svein.
Ny runde til byjubileet
Under planleggingen av Steinkjers 100-årsjubileum kom saken opp igjen i 1955. Med utgangspunkt i 1938-konkurransens forslag ble saken overlatt Riksantikvarens byvåpenekspert Hallvard Trætteberg våren 1956. Etter å ha vurdert det heraldiske potensialet i forslagene foreslo han stjerna i den utformingen byvåpent hadde fra 1957 til 2020.
Stjerna ble enstemmig vedtatt av «et noe tvilrådig kommunestyre» i februar 1957, godkjent i kronprinsregentens resolusjon 8. mars 1957, og offisielt overlevert folket den 7. mai 1957 på 100-årsdagen. Som seg hør og bør var det delte meninger etterpå, men det gikk seg ganske fort til.
Kilder
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
send gjerne en melding til redaksjonen.
