Steinkjer under den andre verdenskrig (1939–1945)

Sørsia i Steinkjer: Her ser vi deler av brakkebebyggelsen på Torget og rundt kirkeruinene. (Foto: ukjent [1940])

Tolv dager etter at Norge ble invadert kom andre verdenskrig til Steinkjer. Byen ble bombet søndag den 21. april 1940. 242 hus ble ødelagt og 1800 personer ble hjemløse. To dager senere ble byen invadert av tyske soldater.

Den 9. april ble Norge  invadert av tyske styrker. Norge var i krig! Tyskerne hadde sannsynligvis satt seg fore å ta Steinkjer iandre verdenskrigs første dager, og forstyrre mobiliseringsvirksomheten på Sannan. Den 9. april var det tyske krigsskip ute i Skarnsundet, tydeligvis med hensikt å gå inn til Steinkjer. Men isen i indre del av Beitstadfjorden hindret dem. Tolv dager senere ble Steinkjer bombet, og praktisk talt hele sentrum slettet med jorden. Noen dager etter ble byen invadert av tyske soldater.

Aprildagene i 1940 ble hektisk. Formannskapet i Steinkjer hadde tidlig valgt et evakueringsutvalg, under ledelse av rådmann John T. Kokaas. Utvalget hadde utarbeidet planer for evakuering av Steinkjer. Den 16. april begynte den frivillige evakuering av Steinkjer. Torsdag den 17. april fløy det et tysk speiderfly så lavt innover Steinkjer at det neste streifet taket på Kaffistova. Samme kveld ga politiet beskjed om at folk som bodde nært bruene skulle flytte unna. Om natta var det mørklegging. Folk som skulle nordover gjennom Steinkjer måtte ha passerseddel. Jernbanetrafikken opphørte og telefonen var avstengt for privat samtaler, så Steinkjer hadde minimal kontakt med omverdenen.

Evakueringsordren
Søndag den 21. opprant med klarvær. Speiderfly fløy «som vanlig» over byen, og det ble ringt med kirkeklokkene.  Samme morgen kunne man se tyske krigsskip ved iskanten ute i Beitstadfjorden. Informerte kilder forsto raskt at tyskerne aktet å gå i land i Kjerknesvågen. I Steinkjer var det et engelsk regiment utplassert. De fikk raskt beskjed om hendelsene ute i Beitstadfjorden, og dro øyeblikkelig sørover med biler.

I Steinkjer kom den endelige evakueringsordren kl. 0945. Det var omtrent 1000 mennesker i Steinkjer den morgenen. Et meldekorps på 30 personer ble sendt ut for å varsle i heimene. Folk møtte på samlingsplassene og militæret stilte transportmidler til rådighet for evakueringen.

Tyskernes ilandstigning på Inderøy ble etter hvert kjent av sivile i Steinkjer. Det ble også bekreftet av knitringen av mitraljøser fra Sandvollan utover formiddagen. Dette satt i fart i evakueringen: folk tok med seg det mest nødvendige og dro ut av byen.

Bombene faller
Flyalarmen gikk kontinuerlig. Klokken 1130 den 21. april falt de første bombene på Nordsia. Øyeblikket etter sto Nordbottengården i brann. Flyene kom i stadige puljer. Hele byen fikk hard medfart.  Brannen bredte seg fort, og gatene ble etter hvert uframkommelig på grunn av brann og knuste hus. Bombingen foregikk mer og mindre kontinuerlig fram til klokken 1900.

242 bolighus ble ødelagt i Steinkjer og omtrent 1800 innbygger mistet alt de eide. Den materielle virkningen av angrepet var meget stor. Også militært var bombingen effektiv. Det var en lett sak for de tyske troppene som kom sørfra å drive tilbake den engelske stryken som befant seg i Steinkjer og omegn.

Tyskerne kommer
Søndag 21. april kom det et tysk troppetog til Rinnan stasjon. De dro videre til Verdal hvor det kom til krigshandlinger. Tyskeren besatte Verdal. Morgenen den 22. april dro den tyske avdelingen på Verdal nordover. Det gikk også i land tyske soldater på Kjerknesvågen.

Ved Røskje kom det til kamp med engelske soldater, men etter et par timers kamp dro de videre og kom etter hvert til Vist. Dette førte til at den engelske troppen på Vist ble angrepet fra to sider og kom under kryssild. Kampene på Vist ble relativt dramatiske. Etter hvert måtte de engelske soldatene trekke seg tilbake, noen gjennom skogen mot Henning, andre mot Steinkjer, med tyskeren etter.

Steinkjer invaderes
Om kvelden den 22. april kom tyskerne til Steinkjer. Den tyske avdelingen som kom fra Verdal og de som hadde gått i land på Kjerknesvågen og Straumen hadde forent seg på Vist. Øyenvitner anslo denne avdelingen til omtrent 500 mann. De hadde kanoner, bombekastere, en del hester og diverse motorkjøretøyer.

I Løsberga satt de opp en kanon og skjøt i retning byen og Eggebogen. Inne på Sannan ble tyskere skutt på av engelske soldater som lå oppe i Furuskogen, uten at dette forstyrret framrykkingen særlig. De engelske soldatene i Bogen løsnet ild og det ble en times skuddveksling, som opphørte kl. 2200.

De engelske soldatene i Steinkjer trakk seg tilbake.

I de nærmeste dagene befestet tyskerne sine kampstillinger i Steinkjer; blant annet på Nordsihaugen ved jernbaneskjæringen og på Vammen. I slutten av april foregikk kampene nord for Steinkjer.

Den 4. mai kapitulerte de norske styrkene i Trøndelag for den tyske krigsmakten. Etter dette var Steinkjer okkupert, og ble styrt av tyske myndigheter fram til frigjøringen den 8. mai 1945.