Omformer av elektisitet med høgspenning til lokale fordlingsnett.
Transformatorstasjon [trafostasjon]. Heggesengvegen 53. Anlegg for å omforme strøm med høgspenning på hovedlinjene til lokale fordelingsnett.
Tatt i bruk i 1923
Steinkjer transformatorstasjon [trafostasjon] var en av tre som ble bygd da NTE etablerte et organisert fylkesvis elektrisitetsfordelings nett i 1923. Kraftverket var i Follafoss og spredningsnettet besto av to linjer. En 80 kilometer lang hovedledning til Steinkjer og videre sørover til Åsen. Og en 66 kilometer lang ledning nordover til Namsos. I enden av linje var det transformatorstasjon i henholdsvis Steinkjer, Åsen og Namsos.
Den 6. mars 1923 ble vannet sluppet på turbinene i Follafoss, og fylkesverkets (NTE) kraftproduksjon var i gang.
Den 17. mars 1923 ble spenningen satt på ledningen fra Follafoss til Steinkjer. Deretter fulgte strekningen fra Steinkjer til Åsen 5. april 1923, og fra Follafoss til Namsos 20. april 1923.
Forseggjorte bygninger i 1923
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) anla majestetiske bygning for sine fire første anlegg i Follafoss, Steinkjer, Åsen og Namsos. Bygningene var tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen.
Steinkjer transformatorstasjon ble i 1978-1979 rehabilitert og ombygd, mens bygningene fra 1923 i Åsen og Namsos er bevart.
Hvorfor transformatorer?
Når elektrisk energi, strøm, sendes gjennom ledninger går en del av energien tapt. For å unngå energitap må spenningen i de lange overføringslinjene, hovedlinjene, være høy, og i 1923 betød det 66.000 volt eller 66 kV. (k = kilo = 1000). Dette var spenningen på linjene fra Follafoss kraftstasjon til Steinkjer transformatorstasjon.
Transformatorstasjonene var nødvendige for å transformere spenningen på 66 kV i overføringslinjene ned til den spenningen som de lokale fordelingsnettene hadde, ofte 20 kV eller 15 kV. I nærheten av forbrukerne ble spenningen transformert videre ned til 230 V.
|