Steinkjer gravplass [Steinkjer kirkegård]

Steinkjer gravplass: 11.250 kvadratmeter. Anlagt i 1861. (Foto: Morten Stene [juli 2004])

Steinkjers gravplass, i nordvestre hjørne av Furuskogen.

Gravplass. 11.250 kvadratmeter.  Etablert 1861, og innviet 15. november 1861. Lokalisert øst for Ogndalsvegen i Sørsibakken, i nordvestre hjørnet av området Furuskogen. I 1861 i Sparbu kommune, senere Skei/Ogndal kommune.

De eldste gravminnene i dag på Steinkjer gravplass er fra 1870-tallet.

Anonym minnelund

Gravplassen har et eget område/lund for anonyme graver - parkmessig arrondert - vis a vis inngangen til Steinkjer gravferdanlegg. Etablert i 1999. Steinkjer Sanitetsforening ga et minnesmerke som markerer området i 2007.

Utvidet i 1913 og 1954

Gravplassen gikk opprinnelig fra dagens grense i nord og ca 55 meter sørover (omtrent til grinda på vestsiden av gravplassen). I 1913 ble gravplassen i Steinkjer utvidet med 34 meter sørover. I 1954 ble gravplassen ytterligere forlenget sørover og fikk den lengden den har i dag. I tillegg ble det i 1954 lagt til et areal i øst (Furuskogen) spesielt beregnet på urnegraver, benevnt som en skogskirkegård/-gravplass.

Historisk gravminnepark

Det sørvestre hjørnet av Steinkjer gravplass ble sommeren 2017 tilrettelagt som en historisk gravminnepark. Her vil både tidstypiske gravminner og utgåtte persongravminner med historisk verdi bli tatt vare på.

 
Steinkjer gravkapell/gravferdanlegg
I 1951 ble det bygd interimkirke/gravkapell/krematorium på området. Etter at kirka på Steinkjer torg sto ferdig i 1965 har anlegget vært et allment gravferdanlegg. Krematoriet ble modernisert i 2014.

Hus på gravplassen før 1951

I 1890 ble det oppført et likhus (bårehus) på Steinkjer gravplass, for midlertidig oppbevaring av likkister/bårer til jordfestingen kunne finner sted. Den direkte årsaken til byggingen av likhuset var en difteriepidemi med mange dødsfall.

Likhuset besto av et likkammer/bårerom med plass til to likkister, og et bisettelsesrom med plass til 20 til 25 personer. Når oppmøtet til gravferdene var større enn 25, måtte deltagere stå ute.

Likhuset/gravkapellet var lokalisert der dagens gravkapells store seremonirom står, men innenfor det som da var inngjerdet gravplass. Dette huset ble brukt som gravkapell fram til slutten på 1940-tallet og oppstarte på byggeprosessen av dagens kapell. I byggeperioden ble gymnastikksalen ved Steinkjer skole brukt til begravelser.

Husene i Steinkjer var små, og lite egnet for at likferd kunne foregå hjemmefra. Derfor ble de fleste jordfestingene gjort fra likhuset/gravkapellet. De som ønsket større høytid rundt begravelsen leide gjerne andre lokaler som bedehus, losjelokaler etc. Etter 1940 ble Frelsesarmeens brakke mye brukt til begravelser. Brakka lå like nedenfor gravplassen.

Kirke uten gravplass
I forbindelse med arbeidet med å finne tomt for den framtidige Steinkjer kirka på slutten av 1850-tallet var det mange alternativer oppe til vurdering. I 1860 kjøpte Steinkjer kommune en tomt for kirka «øst for Wimpelmannsalen etter lang tids vakling». Like etterpå åpnet muligheten seg for å bygge kirka der den ligger i dag, ved sørenden av Steinkjerbrua. (Kirka ble bygd i 1864/1865.)

Steinkjer kommune opprettholdt eierskapet på tomta «øst for Wimpelmannsalen» og anla i 1861 gravplass der, mens kirka ble bygd i sentrum, ved sørenden av Steinkjerbrua, uten gravplasser/kirkegård.

Før kirka ble bygd var det et område nord på det kommende kirkeområdet som ble brukt som gravplass. Disse gravene ble flyttet til gravplassen «øst for Wimpelmannsalen» i 1861/1862. Området ble liggende brakk etter det, før det først på 1890-tallet ble anlagt park rundt kirka.

Kirkegaten
I 1880 ble vegen nord for gravplassen døpt Kirkegaten, noe den het fram til 1951 (dagens Ogndalsveg).

Kilder