Helse og omsorgsinstitusjon i Steinkjer sentrum i perioden 1925 til 2023.
Steinkjer bosenter [Steinkjer eldresenter (1991–2019), Steinkjer aldersheim (1953–1991), Steinkjer gamlehjem (1925–1953], Svein jarls gate 23 [Wimpelmannsgården]. Avviklet sommeren 2023.
Steinkjer bosenter lå i sentrum ved Aldersheimsparken og besto av 26 omsorgsboliger og hadde felles spisestue med middagsservering [2022]. Bosenteret administrerte hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) til hjemme-beboere.
Større utbygginger
Sven jarls gate 23 har vært brukt som omsorgsanlegg siden 1925, og anlegget har blitt utvidet, endret og modernisert flere ganger.
Innholdet, språkbruken og regleverkt rundt omsorgstjenester har også endret seg mye opp gjennom tidene.
Nytt gamlehjem i 1925
Søndag 7. desember 1925 ble det reåpnet gamlehjem i dagens Sven jarls gate 23, av ordfører Strugstad. Den to etasjenes bygning, med ei grunnflate på 286 kvadratmeter, besto av 21 rom, og plass til 33 beboere. I tillegg var det spisesal og dagligstue, samt fire vannklosetter og to bad. Det mest spesielle med prosjektet var satsingen på kun elektrisk oppvarming. I tillegg var det samlet inn penger til sengetøy, tepper og annet utstyr. All syingen av lakener og putevar var utført på dugnad av en egen komité.
Omdøpt til aldersheim i 1953
Den 13. februar 1953 ble navnet endret til Steinkjer aldersheim. Endringsforslaget ble fremmet i et bystyremøte. Argumentene var at «aldersheim» var et mer dekkende og tidsriktig begrep. Verken gamleheimstyret eller bystyrerepresentantene hadde noen innvendinger, og navneendringen ble iverksatt med umiddelbar virkning.
Stenkjær fattighus/Stenkjær gamlehjem
Før tidlig på 1900-tallet var helse- og eldreomsorg familiebasert. For de som ikke hadde familie var fattighuset alternativet – eller lægd. Steinkjer kommune var tidlig ute med å etablere fattighus (Kirkegaten mnr. 167), administrert av en rådskone (bestyrerinne). Først på 1900-tallet (1912) endres navnet til Stenkjær gamlehjem, med fortsatt administrert av Fattigvesenet.
En ømtålig sak
Politisk/administrativ ble det arbeidet mye med å utvikle den offentlig eldreomsorg først på 1900-tallet. Med saken var ømtålig. Kombinasjon av at tradisjonen tilsa familieomsorg og at offentlig omsorg var koblet mot fattigdom var krevende. Samtidig var fattighuset neppe noe verdig omsorg.
I 1912 ble gamlehjemsforeningen stiftet, som en pådriver for offentlig omsorg. (Foreningen var aktiv til 1952.)
På mange måter var det gamlehjemmet i 1925, og flyttingen til Svein jarls gate 23, et skifte i innhold og holdninger til offentlig eldreomsorg i Steinkjer.
Fattigvesenet
Fattigvesenet er navnet på tidligere kommunalt organ (fra 1837) som hadde ansvaret for å ta seg av de fattige i samfunnet.
Fattig – forsorg – sosialhjelp
Forstavelsen «fattig» var en del av offentlig språkbruk til midt på 1900-tallet. I 1945 ble begrepet endret til «forsorg». I 1964 ble fattigloven erstattet av lov om sosial omsorg, og begrepet sosialhjelp ble tatt i bruk.
Verdige og uverdige fattige
De som mottok hjelp fra fattigvesenet, måtte oppfylle kravet om at de ikke var i stand til å ta vare på seg selv. Det ble skilt mellom verdige og uverdige fattige, der de som var selvforskyldt trengende ble definert som uverdige og ikke hadde rett til fattighjelp. Det å være avhengig av støtte fra fattigvesenet ble forbundet med fornedrelse og skam.
|