Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjer bibliotek [logo]

Steinkjer bibliotek

Steinkjer bibliotek er i dag et moderne kultursenter. Det første biblioteket ble etablert i 1858. I 1992 flyttet biblioteket til Dampsaga kulturhus.

Steinkjer bibliotek, Dampsaga kulturhus, er en moderne kulturinformant og framstår som en blanding av et teknologibasert mediatek, og en kjent og kjær boksamling. Biblioteket formidler omtrent 150.000 ut­lån årlig, disponerer 1.800 kvadratmeter golvareal og er arbeidsplass for 10-talls personer.

Bibliotekleder er Hall­frid Skimmeli. Steinkjer biblioteket er samlokalisert med Nord-Trøndelag fylkesbiblioteket og har både en nasjonal, regio­nale og lokale oppgaver. Før 2001 var navnet Steinkjer folkebibliotek.

Medietek
Fra slutten av 1980-årene har aktivitet ved biblioteket økt voldsomt. I 1989 passerte Steinkjer bibliotek landsgjennomsnittet når de gjaldt utlån pr innbygger. Videoutlån var en realitet i 1989. Dessuten startet man med både kunst- og CD-plateutlån i mai 1993.

Moderne teknologi ble dagligdags på slutten av 1980-tallet da  bokkatalogene ble tilgjengelig på data. I dag er katalogene tilgjengelig verden over, døgnet rundt, på Internett. I 1986 startet man permanent med bokbuss som besøker omlandet til Steinkjer.

Flyttet rundt
I 1900 ble biblioteket ødelagt av Sørsiabrannen. Sju år senere - 1. ja­nuar 1908 - i den nybygde skolebygningen (dagens skolegate 22).

I august 1916 flyttet biblioteket til Kommunehuset på Sneppen (nord for dagens bebyggelse i Kristian Kristiansens gt). Her hadde biblioteket et rom ved siden av bystyre­salen i 16 år.

Den 16. september 1932 kunne biblioteket ønske velkommen til nye lokaler i «enkefru Langlis gård» på Nordsia som det sto i annonsen (tilsvarer i dag omtrent Ølvegata 18). Her holdt biblioteket hus til i 1940.

Ragna Normann Andersen var Folkeboksamlingens bibliotekar til slutten på 1930-årene, da ble hun avløst av Lilly Amdahl.

Lavt prioritert
Under kriget ble det arbeidet med midlertidige løsninger. I desember 1942 åpnet biblioteket i sokkelen til Steinkjer Landsgymnas. Bibliotekarer var Tordis Schiefloe og Inger Waldahl .

Biblioteket flyttet inn i Samfunnshuset til permanente og moderne lokaler i oktober 1952. Totalt var lokalene på ca 200 kvadratmeter, med egen barneavdeling og lesesal. Men i gjenreisnin­gens Steinkjer hadde biblioteket lav prioritet.

Først på 1970-tallet startet omleggingen for Steinkjer Folkeboksamling. 1. juli 1970 fikk Steinkjer Folkeboksam­ling sin første fagutdannede bibliotekar Harald Skevik.

Den 1. januar 1977 ble Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek opprettet i Steinkjer. Steinkjer Folkebibliotek og fylkesbiblioteket har vært samlokalisert siden da.

Steinkjer Folkeboksamling endret navn til Steinkjer Folkebibliotek i 1972 i forbindel­se med ny bibliotekslov. Harald Skevik var bibliotekleder i 17 år. Etter dette var Lars Hansen Juvik leder et år, før Hallfrid Skimmeli overtok 1. januar 1989.

Fra høsten 1976 var biblioteket i Kongens gate 42, (det tidligere NTEs administra­sjonsbygget). Her var biblioteket i nesten 16 år. Den 27. mai 1992 kunne man ønske velkommen til spesialbygde lokaler på Dampsaga Kulturhus.

Det første bibliotek
Da Steinkjer ble by begynt man også å arbeide for bibliotek. I 1858 ble det første «almuebibliotek» opprettet i Steinkjer. Foregangsmannen var kommunelege Hans Michael Arentz som bodde i Steinkjer i årene 1855-57. Den første bibliotekaren var lærer Esten Qvam, og biblioteket holdt hus i Johan Kleven gård på Sneppen sammen med skolen. Tross store ambisjoner ble det et spedt forsøk. Boktilfanget var lite og bruken enda mindre. Verken leselysten eller lesekunnskapene var særlig stor i Steinkjer rundt 1860.

Gratis utlån
I februar 1863 fikk Steinkjer kommune en større boksamling i gave fra David Andreas Grams bo. Dette ble starten på Steenkjærs Almuebibliothek, som åpnet 13. februar 1864.  Statuttene ga alle borger i Steinkjer by lånerett til bøker av biblioteket ut å betale noe kontingent. Vedtektene hadde også en kuriøs bestemmes om at det bare var mannspersoner som hadde adgang til tidskriftavdelingen. Bibliotekets faste bibliotekar var lærer Esten Qvam, en jobb han hadde i drøyt 40 år, helt fram til 1900 da biblioteket brant ned.

Bibliotekets lokalisering i Steinkjer

  • Johan Klevens gård (Sneppen) (1858 til 1864)
  • Skjerves gård/Kommunegården (Sørsia) (1864 til 1900)
  • Steinkjer Skole (Skolegata 22) (1908 til 1916)
  • Kommunegården (Strandvegen/Sneppen) (1916 til 1932)
  • Langlies gård, Sverres gt (Nordsia) (1932 til 1940)
  • Steinkjer Landsgymnas lokaler - kjelleren (blåbygget) (1942 til 1952)
  • Samfunnshuset (1952 til 1976)
  • Kongens gate 42 (gamle NTE-bygget) (1976 til 1992)
  • Dampsaga Kulturhus (fra 1992)

 


Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
30.03.23
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Fotokunnskap og lokalhistorie
Skrifta på veggen
Kunstig intelligens - WOW!
Flere...
 
Antall artikler:
3430
Antall bilder:
4981

 
 
Steinkjer bibliotek [logo]

Steinkjer bibliotek

Steinkjer bibliotek er i dag et moderne kultursenter. Det første biblioteket ble etablert i 1858. I 1992 flyttet biblioteket til Dampsaga kulturhus.

Steinkjer bibliotek, Dampsaga kulturhus, er en moderne kulturinformant og framstår som en blanding av et teknologibasert mediatek, og en kjent og kjær boksamling. Biblioteket formidler omtrent 150.000 ut­lån årlig, disponerer 1.800 kvadratmeter golvareal og er arbeidsplass for 10-talls personer.

Bibliotekleder er Hall­frid Skimmeli. Steinkjer biblioteket er samlokalisert med Nord-Trøndelag fylkesbiblioteket og har både en nasjonal, regio­nale og lokale oppgaver. Før 2001 var navnet Steinkjer folkebibliotek.

Medietek
Fra slutten av 1980-årene har aktivitet ved biblioteket økt voldsomt. I 1989 passerte Steinkjer bibliotek landsgjennomsnittet når de gjaldt utlån pr innbygger. Videoutlån var en realitet i 1989. Dessuten startet man med både kunst- og CD-plateutlån i mai 1993.

Moderne teknologi ble dagligdags på slutten av 1980-tallet da  bokkatalogene ble tilgjengelig på data. I dag er katalogene tilgjengelig verden over, døgnet rundt, på Internett. I 1986 startet man permanent med bokbuss som besøker omlandet til Steinkjer.

Flyttet rundt
I 1900 ble biblioteket ødelagt av Sørsiabrannen. Sju år senere - 1. ja­nuar 1908 - i den nybygde skolebygningen (dagens skolegate 22).

I august 1916 flyttet biblioteket til Kommunehuset på Sneppen (nord for dagens bebyggelse i Kristian Kristiansens gt). Her hadde biblioteket et rom ved siden av bystyre­salen i 16 år.

Den 16. september 1932 kunne biblioteket ønske velkommen til nye lokaler i «enkefru Langlis gård» på Nordsia som det sto i annonsen (tilsvarer i dag omtrent Ølvegata 18). Her holdt biblioteket hus til i 1940.

Ragna Normann Andersen var Folkeboksamlingens bibliotekar til slutten på 1930-årene, da ble hun avløst av Lilly Amdahl.

Lavt prioritert
Under kriget ble det arbeidet med midlertidige løsninger. I desember 1942 åpnet biblioteket i sokkelen til Steinkjer Landsgymnas. Bibliotekarer var Tordis Schiefloe og Inger Waldahl .

Biblioteket flyttet inn i Samfunnshuset til permanente og moderne lokaler i oktober 1952. Totalt var lokalene på ca 200 kvadratmeter, med egen barneavdeling og lesesal. Men i gjenreisnin­gens Steinkjer hadde biblioteket lav prioritet.

Først på 1970-tallet startet omleggingen for Steinkjer Folkeboksamling. 1. juli 1970 fikk Steinkjer Folkeboksam­ling sin første fagutdannede bibliotekar Harald Skevik.

Den 1. januar 1977 ble Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek opprettet i Steinkjer. Steinkjer Folkebibliotek og fylkesbiblioteket har vært samlokalisert siden da.

Steinkjer Folkeboksamling endret navn til Steinkjer Folkebibliotek i 1972 i forbindel­se med ny bibliotekslov. Harald Skevik var bibliotekleder i 17 år. Etter dette var Lars Hansen Juvik leder et år, før Hallfrid Skimmeli overtok 1. januar 1989.

Fra høsten 1976 var biblioteket i Kongens gate 42, (det tidligere NTEs administra­sjonsbygget). Her var biblioteket i nesten 16 år. Den 27. mai 1992 kunne man ønske velkommen til spesialbygde lokaler på Dampsaga Kulturhus.

Det første bibliotek
Da Steinkjer ble by begynt man også å arbeide for bibliotek. I 1858 ble det første «almuebibliotek» opprettet i Steinkjer. Foregangsmannen var kommunelege Hans Michael Arentz som bodde i Steinkjer i årene 1855-57. Den første bibliotekaren var lærer Esten Qvam, og biblioteket holdt hus i Johan Kleven gård på Sneppen sammen med skolen. Tross store ambisjoner ble det et spedt forsøk. Boktilfanget var lite og bruken enda mindre. Verken leselysten eller lesekunnskapene var særlig stor i Steinkjer rundt 1860.

Gratis utlån
I februar 1863 fikk Steinkjer kommune en større boksamling i gave fra David Andreas Grams bo. Dette ble starten på Steenkjærs Almuebibliothek, som åpnet 13. februar 1864.  Statuttene ga alle borger i Steinkjer by lånerett til bøker av biblioteket ut å betale noe kontingent. Vedtektene hadde også en kuriøs bestemmes om at det bare var mannspersoner som hadde adgang til tidskriftavdelingen. Bibliotekets faste bibliotekar var lærer Esten Qvam, en jobb han hadde i drøyt 40 år, helt fram til 1900 da biblioteket brant ned.

Bibliotekets lokalisering i Steinkjer

  • Johan Klevens gård (Sneppen) (1858 til 1864)
  • Skjerves gård/Kommunegården (Sørsia) (1864 til 1900)
  • Steinkjer Skole (Skolegata 22) (1908 til 1916)
  • Kommunegården (Strandvegen/Sneppen) (1916 til 1932)
  • Langlies gård, Sverres gt (Nordsia) (1932 til 1940)
  • Steinkjer Landsgymnas lokaler - kjelleren (blåbygget) (1942 til 1952)
  • Samfunnshuset (1952 til 1976)
  • Kongens gate 42 (gamle NTE-bygget) (1976 til 1992)
  • Dampsaga Kulturhus (fra 1992)

 


Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Dampsaga kulturhus
Kongens gate 42
Skavlan boksamlingen
Skevik, Harald
Stenkjær og Omegns Læseselskab
Utstilling om Kristofer Uppdal
Mer om ...
Litteratur
Av interesse ...
Foosnæs, Eva Holm
Øyenvitne
Kongens gate 42
Salva [Fosdalens Bergverks bedriftsavis]
Saxvik, Kjell
Børresen, Eva
Hegdahl, Per Asbjørn
Mittet & Co. A/S
Hellen, Jakob Andreas
Mediås, Odd Asbjørn
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt