Steinkjer bibliotek er folkebiblioteket i Steinkjer kommune. Biblioteket har røtter tilbake til 1858 og holder fra 2023 til i Steinkjer kulturhus.
Bibliotek. Jakob Weidemanns gate 1, Steinkjer kulturhus. [Steinkjer folkeboksamling, Steinkjer folkebibliotek]
Moderne møteplass
Steinkjer bibliotek er i dag en allsidig kultur- og kunnskapsinstitusjon. Biblioteket tilbyr utlån av bøker, aviser og andre medier, lokalhistorisk avdeling, internettilgang, folkeverksted, språktrening, arrangementer for barn og unge, temautstillinger og ulike publikumsrettede aktiviteter.
Biblioteket disponerer om lag 1 700 kvadratmeter golvareal i Steinkjer kulturhus og er arbeidsplass for et titalls personer.
Biblioteksledere
Lokaliseringer
Steinkjer bibliotek har hatt flere ulike lokaler siden etableringen:
Det første biblioteket
Arbeidet med å etablere bibliotek i Steinkjer startet i årene etter at byen fikk bystatus. I 1858 ble det første «almuebiblioteket» opprettet. Foregangsmannen var kommunelege Hans Michael Arentz, som bodde i Steinkjer i årene 1855–1857.
Den første bibliotekaren var lærer Esten Qvam. Biblioteket holdt til i Johan Klevens gård på Sneppen, sammen med skolen.
Det første biblioteket hadde store ambisjoner, men beskjedne rammer. Boktilfanget var lite, og bruken var begrenset. Rundt 1860 var både lesekunnskapene og leselysten ujevnt fordelt i befolkningen.
Gratis utlån
I februar 1863 fikk Steinkjer kommune en større boksamling i gave fra David Andreas Grams bo. Dette ble starten på Steenkjærs Almuebibliothek, som åpnet 13. februar 1864.
Statuttene ga alle borgere i Steinkjer by rett til å låne bøker uten å betale kontingent. Vedtektene hadde også en tidskarakteristisk bestemmelse om at bare menn hadde adgang til tidsskriftavdelingen.
Esten Qvam var fast bibliotekar i mer enn 40 år, fram til biblioteket brant i Sørsiabrannen i 1900.
Brann og reetablering
Biblioteket ble ødelagt i Sørsiabrannen i 1900. Sju år senere, 1. januar 1908, ble biblioteket reetablert i den nybygde skolebygningen i Skolegata 22.
I august 1916 flyttet biblioteket til kommunegården på Sneppen, nord for dagens bebyggelse i Kristian Kristiansens gate. Her hadde biblioteket et rom ved siden av bystyresalen i 16 år.
Den 16. september 1932 åpnet biblioteket i nye lokaler i «enkefru Langlis gård» på Nordsia, slik det ble formulert i annonsen. Plasseringen tilsvarer omtrent dagens Ølvegata 18. Biblioteket holdt til der fram til bombingen av Steinkjer i 1940.
Gjenreising etter krigen
Under andre verdenskrig ble det arbeidet med midlertidige bibliotekløsninger. I desember 1942 åpnet biblioteket i sokkelen til Steinkjer landsgymnas.
I oktober 1952 flyttet biblioteket inn i permanente og moderne lokaler i Samfunnshuset. Lokalene var på om lag 200 kvadratmeter og hadde egen barneavdeling og lesesal.
I gjenreisingsårene hadde biblioteket likevel lav prioritet sammenlignet med mange andre kommunale oppgaver.
Utvikling fra 1970-tallet
På 1970-tallet startet en ny utviklingsfase for Steinkjer folkeboksamling. Den 1. juli 1970 fikk biblioteket sin første fagutdannede bibliotekar, Harald Skevik.
Steinkjer folkeboksamling endret navn til Steinkjer folkebibliotek i 1972, i forbindelse med ny biblioteklov.
Fra høsten 1976 holdt biblioteket til i Kongens gate 42, det tidligere administrasjonsbygget til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Her var biblioteket i nesten 16 år.
Den 1. januar 1977 ble Nord-Trøndelag fylkesbibliotek opprettet i Steinkjer. Steinkjer folkebibliotek og fylkesbiblioteket var samlokalisert fram til 2000-tallet.
Dampsaga og kulturhuset
Den 27. mai 1992 åpnet Steinkjer bibliotek i spesialbygde lokaler i Dampsaga kulturhus. Biblioteket ble der en viktig del av kulturhuset og et sentralt offentlig møtested i byen.
Den 2. september 2023 åpnet Steinkjer bibliotek i Steinkjer kulturhus på torget. Flyttingen ga biblioteket en sentral plassering i byen og videreførte bibliotekets rolle som kunnskapsinstitusjon, kulturarena og møteplass.

| |||||||||||||||||||||||