Steinkjer bibliotek, Jakob Weidemannsgate 1, Steinkjer kulturhus.  [Steinkjer folkeboksamling, Steinkjer folkebibliotek]

En moderne kulturinformant som tilbyr utlån av bøker, aviser, lokalhistorisk avdeling, internettilgang, folkeverksted, arrangement for barn og unge, språktrening, små og store temautstillinger – kort sagt en allsidig møteplass for alle.

Biblioteket disponerer 1.700 kvadratmeter golvareal i Steinkjer kulturhus, og er arbeidsplass for et 10-talls personer.

Flere bilder ...

Bibliotekets lokalisering i Steinkjer

• Steinkjer kulturhus (fra 2023)
• Dampsaga Kulturhus (1992 til 2023)
• Kongens gate 42 (gamle NTE-bygget) (1976 til 1992)
• Samfunnshuset (1952 til 1976)
• Steinkjer Landsgymnas lokaler - kjelleren (blåbygget) (1942 til 1952)
• Langlies gård, Sverres gt (Nordsia) (1932 til 1940)
• Kommunegården (Strandvegen/Sneppen) (1916 til 1932)
• Steinkjer Skole (Skolegata 22) (1908 til 1916)
• Skjerves gård/Kommunegården (Sørsia) (1864 til 1900)
• Johan Klevens gård (Sneppen) (1858 til 1864)

Flyttet rundt
I 1900 ble biblioteket ødelagt av Sørsiabrannen. Sju år senere - 1. ja­nuar 1908 - ble biblioteket reetablert i den nybygde skolebygningen (dagens skolegate 22).

I august 1916 flyttet biblioteket til Kommunehuset på Sneppen (nord for dagens bebyggelse i Kristian Kristiansens gt). Her hadde biblioteket et rom ved siden av bystyre­salen i 16 år.

Den 16. september 1932 kunne biblioteket ønske velkommen til nye lokaler i «enkefru Langlis gård» på Nordsia som det sto i annonsen (tilsvarer i dag omtrent Ølvegata 18). Her holdt biblioteket hus til i 1940.

Ragna Normann Andersen var Folkeboksamlingens bibliotekar til slutten på 1930-årene, da ble hun avløst av Lilly Amdahl.

Gjenreist i sakte fart
Under kriget ble det arbeidet med midlertidige løsninger. I desember 1942 åpnet biblioteket i sokkelen til Steinkjer Landsgymnas. Bibliotekarer var Tordis Schiefloe og Inger Waldahl .

Biblioteket flyttet inn i Samfunnshuset til permanente og moderne lokaler i oktober 1952. Totalt var lokalene på ca 200 kvadratmeter, med egen barneavdeling og lesesal. Men i gjenreisnin­gens Steinkjer hadde biblioteket lav prioritet.

Opptur i Kongens gate

Først på 1970-tallet startet omleggingen for Steinkjer Folkeboksamling. 1. juli 1970 fikk Steinkjer Folkeboksam­ling sin første fagutdannede bibliotekar Harald Skevik.

Den 1. januar 1977 ble Nord-Trøndelag Fylkesbibliotek opprettet i Steinkjer. Steinkjer Folkebibliotek og fylkesbiblioteket var samlokalisert fram til 2000-tallet.

Steinkjer Folkeboksamling endret navn til Steinkjer Folkebibliotek i 1972 i forbindel­se med ny bibliotekslov. Harald Skevik var bibliotekleder i 17 år. Etter dette var Lars Hansen Juvik leder et år, før Hallfrid Skimmeli overtok 1. januar 1989. Hun ble etterfulgt av Marianne Vanem i 2018.

Fra høsten 1976 var biblioteket i Kongens gate 42, (det tidligere NTEs administra­sjonsbygget). Her var biblioteket i nesten 16 år. Den 27. mai 1992 kunne man ønske velkommen til spesialbygde lokaler på Dampsaga Kulturhus. 2. september 2023 åpnet Steinkjer bibliotek sine dører i Steinkjer kulturhus på torget.

Det første biblioteket
Da Steinkjer ble by begynt man også å arbeide for bibliotek. I 1858 ble det første «almuebibliotek» opprettet i Steinkjer. Foregangsmannen var kommunelege Hans Michael Arentz som bodde i Steinkjer i årene 1855-57. Den første bibliotekaren var lærer Esten Qvam, og biblioteket holdt hus i Johan Kleven gård på Sneppen sammen med skolen. Tross store ambisjoner ble det et spedt forsøk. Boktilfanget var lite og bruken enda mindre. Verken leselysten eller lesekunnskapene var særlig stor i Steinkjer rundt 1860.

Gratis utlån
I februar 1863 fikk Steinkjer kommune en større boksamling i gave fra David Andreas Grams bo. Dette ble starten på Steenkjærs Almuebibliothek, som åpnet 13. februar 1864.  Statuttene ga alle borger i Steinkjer by lånerett til bøker av biblioteket ut å betale noe kontingent. Vedtektene hadde også en kuriøs bestemmes om at det bare var mannspersoner som hadde adgang til tidsskriftavdelingen. Bibliotekets faste bibliotekar var lærer Esten Qvam, en jobb han hadde i drøyt 40 år, helt fram til 1900 da biblioteket brant ned.