Stedsbetegnelser er en essensiell del av hvordan vi beskriver og oppfatter geografien rundt oss. Stedsnavn utgjør fundamentet for å identifisere og kommunisere om steder.

I tillegg har stedsnavn en viktig historisk dimensjon. De brukes både for å minnes historiske hendelser og som referanser til tidligere bruk og forståelse av plasser og omgivelser.

Stedsbetegnelser

Med utgangspunkt i stedet som et avgrenset område der noe befinner seg eller foregår, benytter Steinkjerleksikonet følgende begreper:

• By: Et tettbygd område (tettsted) med gater, boliger, butikker og andre bygninger som fungerer som sentrum for administrasjon, kultur eller lignende.
• Bygd: Et landområde med gårder, som utgjør en naturlig og ofte sammenhengende bosetning.
• Bydel: (Bolig)områder med egne administrative funksjoner som forsamlingshus, skole, barnehage, butikk eller idrettsanlegg.
• Grend (grendesenter): En samling av hus eller gårder, ofte med administrative funksjoner som forsamlingshus, skole, barnehage, butikk eller idrettsanlegg.
• Område/plass/strøk/gate/veg: Opparbeidede steder med spesifikke formål, som boligfelt, ferdselsårer, industriområder, idrettsanlegg eller parkeringsplasser.
• Landskapsområde: Et område preget av naturforhold, landskapsdrag og arealbruk som skiller seg fra tilgrensende områder.

Stedsnavn

Alle steder har et navn, som både har en bestemt bruksmåte og en fastsatt skrivemåte. Dette kan variere i grad av formalisme og autorisasjon. Stedsnavn anses som kulturminner og beskyttes av en egen lov. Offisielt godkjente stedsnavn er registrert i et nasjonalt stedsnavnregister, som brukes på karttjenester som norgeskart.no.

Stedsnavnskilt og gate-/vegnavnskilt bekrefter og identifiserer steder. I offentlig sammenheng, særlig innen trafikk, benyttes stedsnavnskilt så langt det er mulig for å markere steder og landemerker som det refereres til på ulike måter.

Navnebruk og skrivemåter

Steinkjerleksikonet bruker i hovedsak offisielt normert språk, men benytter også andre navneformer der det er nødvendig for søkbarhet, historisk kontekst, dagligtale eller allmenn praksis.

• Nasjonalt normerte navn: Steinkjerleksikonet bruker primært offisielt normerte stedsnavn, slik de framgår av det nasjonale Stedsnavnregisteret (SSR). Der stedsnavn har flere godkjente skrivemåter (Oftenåsen/Offenåsen), bruker vi den anbefalte formen og søker konsekvent bruk.
• Kommunalt vedtatte navn: Når kommunalt vedtatte navn – som navn på gater, veger og boligområder – avviker fra SSR-formene, legger vi kommunens vedtak til grunn. I enkelte tilfeller benytter vi begge formene. Eksempler: Figga (bydel)/Figgja (elv), Nordsileiret/Nordsileiret.
• Uformelle navn: Uformelle stedsnavn brukes sjelden, men kan forekomme når de inngår i kommunal saksbehandling eller formelle vedtak (f.eks. Finnmarka). Uoffisielle navn og dagligtaleformer kan være oppslagsord når de er i aktiv bruk (f.eks. Hoinnbyn) eller har historisk relevans.
• Gamle navn og skrivemåter: Eldre navn og skrivemåter kan være relevante for å vise tidligere bruk, dokumentere lokal språkutvikling eller referere til historiske kilder (f.eks. Stenkjær). Der skrivemåten ikke er poenget i sammenhengen, moderniseres formen.
• Firmanavn og private navn: Firmanavn og navn på privat eiendom velges fritt av eier, også med hensyn til skrivemåte. Noen ganger kan det være forskjell på formelt navn og merke-/bruksnavnet. Slike navn gjengis slik de er registrert eller benyttes av virksomheten selv. (Jekt-/Jækt-/-byen/-byn/-by’n)