Stedsbetegnelser beskriver et geografisk avgrenset område der noe befinner seg eller foregår. I Steinkjerleksikonet brukes følgende begreper:

• By: Tettbygd område med boliger, gater, butikker og sentrale funksjoner innen administrasjon, handel og kultur.
• Bygd: Sammenhengende landområde med gårder og spredt bosetning.
• Bydel: Boligområder med egne funksjoner som skole, butikk, barnehage eller forsamlingshus.
• Grend/grendesenter: Liten samling hus eller gårder, ofte med møteplassfunksjoner som skole, butikk eller idrettsanlegg.
• Område/plass/strøk/gate/veg: Lokaliteter med spesifikke formål – boligfelt, ferdselsårer, industriområder eller parker.
• Landskapsområde: Naturpregete områder med særpreg i landskap og arealbruk.

Stedsnavn

Stedsnavn brukes for å identifisere og omtale steder. De har fastsatt skrivemåte og rettslig vern som kulturminner gjennom stadnamnlova. Offisielt godkjente navn er registrert i det nasjonale stedsnavnregisteret (SSR), og brukes blant annet i karttjenester som norgeskart.no.

Stedsnavn formidles også gjennom skilting – som gate- og vegnavn eller stedsskilt – og bidrar til orientering, historisk forståelse og lokal identitet.

Navnebruk og skrivemåter i leksikonet

Steinkjerleksikonet benytter offisielt normerte navn, men åpner for variasjon der det styrker søkbarhet, historisk sammenheng eller gjenspeiler dagligtale.

• Offisielt normerte navn: Brukes der de finnes i SSR. Ved flere godkjente former (f.eks. Oftenåsen/Offenåsen) benyttes anbefalt form.
• Kommunalt vedtatte navn: Ved motstrid mellom SSR og kommunale vedtak (f.eks. gatenavn), legges kommunens form til grunn. I enkelte tilfeller benytter vi begge formene. Eksempler: Figga (bydel)/Figgja (elv), Nordsileiret/Nordsileiret.
• Uformelle navn: Brukes unntaksvis, særlig når de har vært i formell bruk eller er allment kjent (f.eks. Finnmarka, Hoinnbyn).
• Historiske navn: Eldre former (f.eks. Stenkjær) kan brukes for historisk kontekst.
• Firmanavn og private navn: Gjengis slik virksomheten selv bruker dem, uavhengig av offisiell skrivemåte (f.eks. Jekt-/Jækt-byen/-byn/-by’n).

Stedsskilt

Et stedsskilt er et offentlig trafikkskilt som markerer geografiske steder som tettsteder, boligområder eller institusjoner. I Steinkjerleksikonet regnes slike skilt som minimumskriterium for at et sted skal omtales – skiltet dokumenterer stedets eksistens i offentlig rom.

Tre typer stedsskilt:

• Tettstedsskilt: Stor størrelse, hvit skrift på blå bunn. Markerer inngang til tettsted og innebærer 50 km/t fartsgrense. Brukes i samsvar med SSBs tettstedsdefinisjon.
• Små stedsskilt: Mindre skilt med samme fargekoding. Marker grender, boligfelt eller institusjoner uten tettstedsstatus. Har ingen trafikkregulerende funksjon, men brukes for orientering.
• Gate- og vegskilt: Hvit bakgrunn og svart eller blå skrift. Angir navn på gater, veger og stier i byer og bygder. Skiltene er kommunale, og selv om de ikke er trafikkskilt i formell forstand, fungerer de som offentlig stadfesting av navngitte steder. Slike skilt dokumenterer lokal struktur og adressering, og er relevante som grunnlag for egne leksikonartikler.

Funksjon og betydning

Et stedsskilt bekrefter at navnet er offentlig vedtatt og at området er registrert i offentlig forvaltning. Skiltingen følger retningslinjer fra Statens vegvesen, i tråd med stadnamnlova og vegnormalene (bl.a. Håndbok N300).

I tillegg til navigasjon har stedsskilt betydning for:

• Offentlig statistikk
• Arealplanlegging og infrastruktur
• Tilgang til statlige tiltak
• Lokal identitet og markedsføring

Relevans for Steinkjerleksikonet

Steder med stedsskilt vurderes som dokumenterbare enheter og inkluderes derfor i leksikonet. Skiltet gir synlig bevis på at stedet finnes, og styrker artikkelens forankring i geografisk virkelighet.