Forfatter, dikter. Født 4. mars 1892 i Steinkjer. Sønn av Benedicte Karoline Olsen fra Steinkjer og Sedevard Leonard Solstad fra Bindal. Gift med Ragnfrid Freyling 14. juni 1917 i Trefoldighetskirken, Oslo. Død 27. juli 1918 i København. Gravlagt på Egge gravplass.

Oppvekst og bakgrunn

Einar Solstad vokste opp som enebarn på Vårtun hagebruksskole i Heggelia, der foreldrene drev skole og gartneri. Hjemmet var preget av intellektuell og kulturell dannelse, og Solstad fikk en beskyttet oppdragelse. Oppveksten i hagens verden satte spor i diktingen og ga ham tilnavn som «hagens dikter» og «blomsterdikter».

Utdanning

• 1909: Begynte ved Katedralskolen i Trondheim
• 1911: Flyttet til Oslo
• 1912: Tok latinartium som privatist ved St. Hanshaugen skole

Kunstnerskap

Solstad debuterte med diktet Sommerstrofe i Tidens Tegn sommeren 1913. Han skrev på riksmål i et akademisk og gjennomarbeidet språk, og tematikken kretset ofte rundt egne følelser og erfaringer – sorg, glede og naturens skjønnhet.

Han omtales som en uferdig og ujevn dikter, men med evne til å formidle sarte stemninger og vakre bilder. Natvioler regnes som et av hans fineste dikt. Toneleiet veksler mellom lyse blomsterbilder og en mer melankolsk grunntone, preget av håpløshet og lengsel.

Utgivelser

• Digte (1915)
• Haven (1918, posthumt)

Død

Sommeren 1918 fikk Solstad et engasjement i en avis i København. Der ble han smittet av spanskesyken og innlagt på St. Josefs Hospital 22. juli. Han døde av lungebetennelse fem dager senere.

Ettermæle

Einar Solstad har en veg oppkalt etter seg i Steinkjer.