Forfatter, dikter. Født 4. mars 1892 i Steinkjer. Sønn av Benedicte Karoline Olsen, Steinkjer og Sedevard Leonard Solstad, Bindal. Gift med Ragnfrid Freyling 14. juni 1917, i Trefoldighetskirken, Oslo. Død 27. juli 1918 i København. Gravlagt på Egge gravplass.

Han vokste opp på Vårtun Hagebruksskole i Heggelia, som Benedicte og Sedevard Leonard Solstads eneste barn. Heimen var utpreget intellektuell, kulturell og dannet, og Solstad fikk en beskyttet oppdragelse. Oppveksten på hagebruksskolen har nok påvirket han og gitt opphavet til merkelapper som hagens dikter og blomsterdikter.

Utdanning
I 1909 begynte Einar Solstad ved Katedralskolen i Trondheim. Flyttet til Oslo i 1911, og tok latinartium som privatist ved St. Hanshaugen skole i 1912.

Uferdig som kunstner

Kunstnerisk framstår Solstad som en uferdig, ujevn, usikker og konvensjonell dikter. Han fikk publisert sitt første dikt sommeren 1913 i Tidens Tegn. Diktet het «Sommerstrofe».

Tematisk er Solstad intim: det dreier seg om dikteren selv og hans sorger og gleder. Han skrev på riksmål, og hadde et akademisk og omhyggelig språk. Solstad var i første rekke en naturdikter med sarte, lyriske stemninger og vakre strofer om hagens og vekstenes prakt. «Natvioler» regnes som et av hans fineste naturdikt. Men han veksler mellom lyse blomsterdikt og en mørkere, litt trist tone, med erindringer av håpløshet.

Digte og Haven

Han utga kun to små diktsamlinger: Digte (1915) og Haven (1918 - utgitt etter hans død).

Døde ung
Sommeren 1918 fikk Solstad et engasjement i en Københavnavis. Han fikk spanskesyke (influensa) og ble innlagt på St. Josefs Hospital den 22. juli 1918. Solstad døde fem dager senere, den 27. juli 1918 av lungebetennelse.

Veg i Steinkjer
Solstad har en veg oppkalt etter seg i Steinkjer.