Gruve. [Skratås grube, Skrataas grube, Skratås gruve, Skrattåsgruva.] Kulturminne nord på Byafjellet og Skrattåsbjørnåsen. Vest for Fossemvatnet, på gården Skrattåsens grunn. Tilrettelagt og skiltet av Egge historielag.

Sinkgruve
Tidligere sinkgruve. Drevet i perioden 1888 til 1927 (med flere driftsstanser). Nede i gruvegangene ligger det fortsatt skinner, sviller og verktøy. Gruva er relativt dyp (75 meter) og har opptil 170 meter lange ganger. Omtrent 30 personer arbeidet i gruva på det meste.
 
300 meter sørvest for Skrattås sinkgruve ligger et skjerp kalt Bjønsås gruve. 1 kilometer sørøst ligger Marken gruve.
 
Mange eiere
Sinkforekomsten ble funnet av Ole Olsen (Ol’doktor) i 1864, som bodde på Skrattåsplass. I 1886 ble gruvefeltet solgt til Lühnenschloss og Petersen i Kristiania. Bergmester P. Holmsen leder gruvedrifta og Fredrik Larsen er stiger. På 1890-tallet overtas gruva av brødrene Rafael og Jacob Hellen fra Kvam/Trondheim.
 
I 1903 overtas gruva av firma Jørgensen og Johnsen, London. Ingeniør var F.H.A. Wiegolaski. Stiger var Johs H. Råen. Stans i drifta i perioden 1914 til 1925. I 1925 lenses gruva for vann og de kommende årene er det litt drift og noe oppryddingsarbeid. Drifta opphørte på slutten av 1920-tallet.
 
7.500 tonn
Fram til 1914 regner man med det ble tatt ut 2.500 kubikkmeter med masse som ga 7.500 tonn råmalm. Malmene ble hovedsakelig solgt til Nederland og Belgia.

Kristofer Uppdal
Kristofer Uppdal fikk sine første erfaringer som slusk i Skrattåsgruva vinteren og våren 1899. Dette var den første jobben hans som rallar og slusk. Miljøet  finner vi i igjen i boka ”Stigeren” fra 1919.