Skogplanting i Steinkjer

Barn planter skog: Skogplanting var en del av skoleaktivitetene rundt 1900-tallet. (Foto: ukjent [1900])

I Steinkjer ser vi flere spor etter skogplantingspionertiden på slutten av 1800-tallet både på Nordsihaugen og Furuskogen.

På slutten av 1800-tallet startet arbeidet med skogplanting i Norge som et ressurs-, landskap- og naturskjøtselstiltak.

Steinkjer var tidlig ute med skogplanting og fikk en av landes første planteskoler (1880) i forbindelse med etableringen av Statens skogskole Steinkjer.

Furuskogen og Nordsihaugen

I Steinkjer ser vi den dag i dag spor etter denne aktiviteten. Furuskogen og Nordsihaugen har vegetasjon som stammer fra skogplantingens pionertid. Det finnes dokumentert at skolebarna deltok i skogplanting.

Entusiaster etablerte treplantningsselskaper. Som en videreføring av disse selskapene ble Inn-Trøndelag skogselskap etablert.

Jernbaneparken og Martenshagen

Ideen smittet også over til alleer og parkanlegg. I Steinkjer er Martenshagen og Jernbaneparken resultat av den parkmessige inspirasjonen av skog og trær som skjøtselstiltak.  

«Fredet»

I en kunngjøring i Indherreds-posten den 29. september 1885 fra Stenkjærgaaardens administrasjon og Træplantingsselskabet sies det at «Plantninger paa Nordsiden og i Stenkjærskove (Furuskogen) bedes fredet ved at Publikum selv paaser at Børn ikke ødelegger Plantene».

Skogreising

Skogreising er etablering av skog, ved planting eller såing.

Skog som ressurs ble fra 1600-tallet sterkt redusert. Eksport, befolkningsvekst, hard beitebruk med brenning, intensiv hogstføring knyttet til båtbygging, tilvirkning av trelast, saltkoking, bergverk og gårdsdrift førte til betydelig skogressursmangel mot slutten av 1800-tallet. 

Fra 1850-tallet og utover ble det gjort forsøk med planting av skog. Etableringen av de statlige skogskolene og Det norske Skogselskap i 1898, bidro til å fremme interessen og kunnskapen om skogplanting og skogreising. Det førte blant annet til etableringen av ideelle skogplantningsselskaper.

På 1950-tallet ble det gitt statstilskudd for skogreising. Skogreisinga ble en betydelig aktivitet utover i siste halvdel av 1950-tallet. Skogreisings-epoken opphørte tidlig på 2000-tallet ved bortfallet av statstilskudd til planting. En viktig årsak til at skogreisingen opphørte er aktiv motstand fra miljøvernorganisasjoner, friluftslivorganisasjoner og miljømyndigheter, hvor bekymringene for tap av biologisk mangfold og landskapsmessige endringer blir vektlagt.

Kilder