Skjelettfunn i Oftenåsen

Skjelettfunn i Oftenåsen: funnet fikk mye oppmerskomhet i både lokal og nasjonal presse, (Foto: Inntrøndelagen & Trønderbladet [3. juni 1935])

Skjelettfunn i Oftenåsen, mai/juni 1935.

I mai/juni 1935 ble det funnet en hodeskalle med kulehull i Oftenåsen. Funnet stammer sannsynligvis fra en ukjent soldat i Armfeldts hær fra 1718.

Funnet

To tenåringer fra Tranabakken – Arne Aune og Olaf Skjei – var på Oftenåsen for å samle egg da de i en avsides steinrøys oppdaget en hodeskalle med hull etter ei geværkule.

Soldat fra Armfeldts hær

Funnet ble meldt til politiet. Lensmann Heyraas i Sparbu undersøkte saken og konkluderte, på grunnlag av metallknapper, sko og tøyrester som ble funnet, at det sannsynligvis var en soldat fra det  karelske regimentet.

Saken vakte stor oppmerksomhet over hele landet.

Armfeldts felttog og Oftenåsen?

General Carl Gustaf Armfeldt var øverstkommanderende for den svenske hæravdelingen som i 1718 forsøkte å innta Trondheim. Hæren marsjerte inn gjennom Verdal og mot Trondheim fra nord, men lyktes ikke i å ta byen. Under tilbaketoget gjennom Tydalsfjellene ble hæren overrasket av en kraftig snøstorm, og om lag to tredjedeler av soldatene omkom.

Mens Armfeldt sto foran Trondheim, samlet en norsk styrke seg i Snåsa med planer om å rykke mot Duved og Åre for å ta de svenske magasinene der. For å beskytte disse sendte Armfeldt oberstløytnant Peter Jungh (senere adlet Cedersparre) med det Karelska regementet till häst. [I enkelte kilder omtales dette feilaktig som «Youngs karlenske regiment» – en sammenblanding av «karelsk» (fra Karelen i Finland) og «karolinsk» (etter kong Karl XII).]

Jungh møtte ingen norske tropper ved Duved, men dro i stedet mot Snåsa. Han slo ned en norsk post i Imsdalen og fortsatte på sørsiden av Snåsavatnet til Steinkjer og Sparbu, før han marsjerte sørover for å slutte seg til resten av hæren.

Karoliner: Soldater i den svenske hæren under Karl XI og Karl XII (ca. 1680–1721). De bar blå uniformer med gule oppslag, var kjent for disiplin og angrepsvilje, og omtales i Norge særlig i forbindelse med Armfeldts felttog i 1718, men begrepet brueks også som en fellesbetegnelse på svenske soldater.

Kilder