Sjefsgårder var boliger for militære kompanisjefer på 1800-tallet. Sjefsgårdsinstitusjonen ble opprettet ved kgl. forordning 2. september 1791, som bosted for militære kompanisjefe. Vedkommende kompanisjef skulle drive gården, mot å betale offentlige avgifter og vedlikeholde husene.

Fra 25. august 1848 ble det anledning til å selge sjefsgårdene. Ordningen med sjefsgårder stammer fra 1628 da det ble bestemt at offiserer skulle lønnes av kongen enten ved frie gårder eller på annen måte.

Oppgjennom tindene var det mange konflikter om det økonomiske avtalene mellom gårdbrukerne og offiserene som bodde på gårdene. Sjefsgårdordningen var et virkemiddel for å rydde opp i disse konfliktene.