Tyskeren Otto Schulz ble Innherredsbygg på grunn av sin kjærlighet til en steinkjerkvinne. Schulz kjøpte Egge gård i 1897.
Industrimagnat, jeger, friluftsmann og naturelsker. Født 22. november 1857 i Essen, i Westfalen i Tyskland. Sønn av Carl Julius Schulz og Marie Mohn. Død i 31. mars 1935, Steinkjer.
Gift med Jeanette Otilie Martens, Steinkjer (1892). Han ble norsk statsborger i 1912.
Utdanning
Utdannet ingeniør.
Eide Egge gård
Schulz kjøpte Egge gård 1897, og bosatte seg der. Noen stor gårdbruker ble han aldri, men han hadde mange andre interesser. I den bratte skråningen nedenfor Egge gård mot øst ned mot fjorden anla han en praktfull park. Egge gård var i familiens eie fram til 1984. Datteren Jeanette, gift Hauffen, overtok gården etter sine foreldre. Den siste private eier av Egge gård var Svein Otto Hauffen.
Industrigründer
Schulz var sønn av en industriherre og hadde eierinteresser i flere industribedrifter som Westfalisch Anhaltische Sprengstoff Aktie Gesellschaft og Kruppkonsernet. I Trøndelag var han blant annet med å starte AS Folla og Værdalsbruket.
Schulz hadde også flere eiendommer i distriktet. I 1911 kjøpte han Olderneset på Snåsa som han brukte som sommersted. Schulz bygde to hytter i Snåsafjella: Schulzhytta og Finnpaalhytta.
Samler
Schulz var kunstnerisk interessert. Han spilte og malte selv og skaffet seg en verdifull samling av norsk kunst. Som ivrig samler og jeger anla han etter hvert et lite naturhistorisk museum av jakttrofeer på Egge gård. Samlingen ble et klenodium og en attraksjon.
Forfatter
Otto Schulz var også en god skribent. Sine jaktminner og opplevelser i skog og fjell beskrev han i to bøker: Im Banne des Nordlichts (1931) (utgitt på norsk i 1979 under tittelen Fanget av villmarken) og Opplevd og Hørt. Overtro og bjørnehistorier (1935).
For øvrig var Schulz en av de første bilpionerer i Nord-Trøndelag. På 1910-tallet eide han en Vivinus, som var en åpen bil med plass til seks personer.
|