Redaktør, pressemann og sosialistisk politiker. Født 9. september 1883, Steinkjer.
Sønn av vognmann Andreas Scheflo (1833-1917) og Olea Kristine Melhus (1837-1906). Død 25. juni 1943 i Oslo.

Utdanning
Gikk Steinkjer kommunale høyere allmennskole og tok middelskoleeksamen i 1900.

Arbeidserfaring
Han reiste til sjøs, men ble utsatt for en ulykke og måtte gi opp sjølivet. Etter dette arbeidet han som butikkmedarbeider og var i Postverket en periode (1905) til han begynte som journalist i sosialistavisa Ny Tid i Trondheim (1906-1910) (som broren Alv Schiefloe stiftet i 1899). I 1910 kom Olav Scheflo til Social-Demokraten (Oslo) som journalist, og i 1914 fikk han sin første redaktørstilling i avisa Arbeidet (Bergen). Han blir karakterisert som en ypperlig bladmann, med en kvass og sikker stil, som han selv la stor vekt på å dyrke. Redaktør av Social-Demokraten i Oslo (1918-1921), redaktør Norges Kommunistblad (1923-1926), redaktør Arbeideren, Hamar (1927-1931) og redaktør Sørlandet, Kristiansand (1931-1939).
 
Verv
Olav Scheflo hadde få offisielle verv. Han var to korte perioder på Stortinget: 2. rep. for Det Norske Arbeiderparti fra Kristiania (1922 til 1924) og 5. representant for Norges kommunistiske parti fra Hedmark fylke (1925 til 1930).  Medlem av Bergen formannskap i 1917 til 1918. Han var medlem av Kominterns eksekutivkomité fra 1921; ble valgt inn i presidiet i 1924 (inntil 1927), og deltok på fire Kominternkongresser. Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet (1922) og parlamentarisk leder for NKP. (1928). Dessuten var han medlem av Vinmonopolets styre en del år.

Radikal
Olav Scheflo tilhørte den radikale fløy i Arbeiderpartiet. Et­ter den radikale fløyens seier på Arbeiderpartiets landsmøtet i 1918 ble Scheflo redaktør av ho­vedorganet Social-De­mokraten. Det var en politisk stilling av første rang. Fra da av var Sche­flo først og fremst politi­ker, med aviskommentaren som uttrykksform. Etter at Arbeiderpartiet ble tilsluttet Den Kommunistiske internasjonale ble han en engasjert representant for Komintern i Norge. I 1921 mistet han redaktørstilling i Social-Demokraten, men ble i stedet partiets representant i Kominterns eksekutivkomité. I 1922 ble han valgt inn på Stortinget og ble for­mann for stortings­gruppa. Han var en dyktig parlamentariker, og en av dem Stortinget hørte på.
 
Kommunist
Da Arbeiderpartiet braut med Internasjonalen og ble splittet i november 1923, ledet  Olav Scheflo det mindretallet som dannet Norges Kommunistiske Parti. Han ble medlem av sentralsty­ret, politbyrået og redaktør av Norges Kommunistblad. Men «proletariatets  meningsdikta­tur» ble en tvangstrøye for journalisten Scheflo, og etter interne stridigheter måtte han i 1926 forlate redaktørstillingen i Norges Kommunistblad. Han overtok i stedet som redaktør i hedmarkavisa Arbeideren (Hamar). I 1927 ble han igjen valgt inn på Stortinget.
 
Olav Scheflo braut med kommunistpartiet i mars 1928, etter Hornsruds regjeringsdannel­se. Han var partiløs en periode, for han var ikke umiddelbart velkommen i Ar­beiderpartiet igjen. Men fra 1929 var han medlem av Arbeiderpartiet og fikk i 1931 en politisk stilling som redaktør i arbeiderpartiavisa Sørlandet (Kristiansand). Her fikk han en rolle som kritisk outsider uten den store politiske makten, men hans artikler ble lest med glede og interesse. Han kritiserte blant annet Moskva-prosessene i slutten av 1930-årene såpass ettertrykkelig at han ble skjelt ut av Josef  Stalin, som betegnet han som «skurken Scheflo». Han sluttet som redaktør av Sørlandet i 1939, delvis på grunn av politiske motsetninger, men også av helsemessige grun­ner.
 
Ingen folketaler
Han var ingen stor folketaler. Men det var noe spesielt ved resonnementene i, og formen på, talene hans som fanget interesse. Gjennom sine skarpe og klare avisartikler, sin humor og sine logiske resonnement satte han sitt preg på arbeiderbeve­gelsen. «Krumbøyd av smerte og tve­kroket av gikt - var en av arbeiderbevegelsens rankeste», skrev Helge Krog ved hans død.

Litteratur
Scheflo skrev to bøker: Den røde tråd i Norges Historie (1925) for øvrig skrevet under et fengselsopphold, og Lenin som politiker og menneske (1928). Utga også en oversettelse av Kautskys bok - det socialistiske program (Erfurterprogrammet).  Han skrev også en rekke politiske brosjyrer og tidsskriftartikler.