Rokkeringen er en ring som holdes i bevegelse rundt kroppen ved rytmiske bevegelser. Den brukes som leketøy, treningsredskap, i dans og som sjongleringsinstrument. Ringene ble opprinnelig laget av bambus, senere hovedsakelig av plast.

Den norske rokkeringen

Gymnastikklæreren og næringsdrivende Arvid Saugestad i Steinkjer begynte i 1957 å produsere rokkeringer av bambus. Han laget ringene hjemme i kjelleren, brukte dem i gymnastikkundervisningen og solgte dem gjennom leketøysforretningen E. Bades Eftf.

Saugestad vurderte først navnene «hopperingen» og «steinkjerringen». Betegnelsen rokkering hadde han hørt brukt på Østlandet om tilsvarende gymnastikkringer. Navnet kan vise både til verbet «å rokke» og til samtidens rock and roll-musikk.

Etterspørselen ble raskt stor. Sommeren 1957 meldte norske aviser at produsentene hadde problemer med å skaffe nok bambus. Rokkeringen ble på dette tidspunktet omtalt som et særnorsk fenomen.

En gammel idé i ny form

Ringer til leik og kroppsøvelser har vært kjent i ulike kulturer gjennom lang tid. Saugestad regnet derfor ikke seg selv som oppfinner av selve prinsippet. I et intervju i 1959 sa han at ringen nærmest var «kommet akende på ei fjøl». Han søkte heller ikke patent.

Saugestads betydning var at han satte bambusringen i produksjon og lanserte den norske betegnelsen rokkering. Norske aviser omtalte ham likevel ofte som rokkeringens oppfinner.

Internasjonalt gjennombrudd

I 1958 lanserte det amerikanske selskapet Wham-O en plastutgave under navnet Hula Hoop. Selskapet solgte omkring 20 millioner ringer i USA i løpet av et halvt år. Popularitetsbølgen ble på norsk omtalt som «rockeringsvanviddet».

Plastringene utkonkurrerte etter hvert Saugestads bambusringer. Produksjonen i Steinkjer opphørte i 1959. Betegnelsen rokkering ble stående som det vanlige norske navnet på produktet.