Veger som binder landsdeler/regioner sammen (samt binder landet til landene rundt) der staten dekker utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift. Riksvegene i Norge administreres av Vegdirektoratet.

Forvaltningsreform i 2010

Etter at forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 ble de fleste riksveger som ikke var stamveger (kalt øvrige riksveger) overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveger. De eneste riksvegene man da hadde var stamvegene. Dermed ble det ikke forskjell på riksveg og stamveg og følgelig ikke lenger behov for begrepet stamveg.

To kategorier

Riksveger deles i Norge inn i to kategorier: europaveger og andre riksveger. Alle riksveger er merket med grønne skilt med hvit skrift, europavegene har dessuten en E foran riksvegnummeret. Alle riksveger er asfaltert.

Historie

Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveger (senere kommunale veger) ble innført i 1928.

Veiloven av 1824 klassifiserte vegene som hovedveger og bygdeveger.

Prinsippet med et statlig ansvar for stamveger (riksveger) ble vedtatt i 1925 og gjennomført i 1928. Nummerering og standardisering av vegskilt fra 1931.