Arkitekt, byplanlegger, professor. Født 4. august 1882 i Strinda (Trondheim). Sønn av Hans Martinus Pedersen (1843–1910) og Christine Elisabeth Andersen (1856–1948). Død 12. november 1971, Trondheim.

Utdanning
Utdannet ved Trondhjems tekniske læreranstat (1901), den tekniske høgskolen i Hannover (1902–1903) og høgskolen i Charlottenburg, ved Berlin.

Yrke
Arbeidet i Trondheim kommune i 1905 til 1920 som avdelingsarkitekt og statsarkitekt (1914–1920). Professor i boligbygging og byplan ved Norges tekniske Høgskole i Trondheim i perioden 1920 til 1954. Ledende byplanlegger for så vel hagebyer som bydeler regulert etter barokke, aksiale prinsipper (for eksempel Steinkjer).

Leder for Brente Stedes Regulering, og utviklet reguleringsplanen for Steinkjer etter den andre verdenskrig.

Publiseringer
Pedersen har en omfattende faglig publisering. Hans hovedverk er «Byplanarbeider i de lyse netters land» i seks bind.

Verv
Pedersen var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi, æresmedlem av British Town Planning Insttiute

Utmerkelser
Æresdoktor ved den tekniske høgskolen i Darmstad, Tyskland. Fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1961.