Paradisbukta

Paradisbukta: Ei bynær badestrand - fra nord Løsberga i bakgrunnen. (Foto: Morten Stene [10. juli 2014])

Bynær badestrand vest for Steinkjer.

Friluftsområde, badestrand. Bogavegen 176/178, 5 kilometer nordvest for Steinkjer.

Statlig sikra friluftslivsområde

Paradisbukta/Skåtangen har status som statlig sikret friluftslivsområde, som innebærer økonomi og planer for å tilrettelegge området for allmennhetens friluftsliv.

Fornminner
I Paradisbukta (og Steinvika) finnes spor etter flere typer fornminner. I området finnes 18 gravrøyser, fem steinsamlinger, en gravhaug og ti kullgroper. Området er ikke undersøkt arkeologisk.

Husmannsplasser
På 1800-tallet var det også tre husmannsplasser: Katteraasplassen, Visetplassen og Hollandplassen - i området.

Industriområdet
Først på 1900-tallet var Selvig dampsag og høvleri lokalisert der. Det ble overtatt av Steinkjer Trelastforretning Holan & Letnes i 1932 og drevet til 1970.

Utvikling etter andre verdenskrig

Ved inngangen til 1900-tallet forsvant husmannsplassene. Molly og Arvid Egge bygget heimen «Berget» på ei tomt de bygslet fra Steinkjer kommune - og ble naturlige «vaktmestere» i området. De etablerte blant annet den første kiosken ved gjenbruk av styrhuset av båten «Najaden» som skulle hugges opp.

Etter krigen var det snakk om å bruke område til restaurant, til jernverk og campingplass - uten at noe av dette ble realisert.

Beliggenheter innbød til bading og soling, og området ble utover 1900-tallet bruk til «uorganisert» friluftsliv. I 1947 ordnet kommune et stupebrett (sjøbad) i Paradisbukta, og det ble blant annet arrangert livredningskurs, med gratis buss fra byen. Steinkjer Bys Vel engasjerte seg med dugnader og soldatene på Sannan ble mobilisert til ryddeaksjoner. Men det ble noe halvhjertet over det hele.

I 1960 ble det mobilisert til en dugnad. 200 personer møtte, og området ble ryddet og tilrettelagt.  Det ble et tidsskille for Paradisbukta, og starten på det dagens badestrand og friluftsområde.

Kilder