Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - p� nett!

�vre-Trana g�rd

�vre-Trana g�rd: G�rden sett fra vest. (Foto: Morten Stene [23. desember 2023])

�vre-Trana er en av Innherreds eldste g�rder.

G�rd p� toppen av Steinkjermorenens s�r�stre side, oppunder Often�sen. Trana, �vre er en av Innherreds eldste g�rder. Arkeologiske funn kan f�re Tranas historie tilbake til folkevandringstiden (ca 400 evt.). G�rden er stamg�rd for bosettingen i nedre del av Ogndal kommune.

Tranag�rden var en slags s�ndre inngangsport til Steinkjer p� den tiden da vegene s�rfra - b�de den gamle kongevegen, og vegen fra Verdal over Henning, gikk forbi g�rden.

Fredet g�rdstun
Hovedbygningen og borgstua p� �ver-Trana, �vre g�rd er oppf�rt i 1812-1813 av David Andreas Gram. G�rdsanlegget har v�rt fredet siden 23. juli 1923. Fredningen omfatter hovedbygning, borgstue, verkstedbygning og l�ve. Anlegget danner et firkanttun.

Gamleheim
Ogndal kommune � kj�p Trana, �vre g�rd i 1917. Hovedl�na ble tatt i bruk som gamleheim, med Anna Marta Holberg som bestyrer. Kj�pet t�rte hardt p� kommunekassen. G�rden ble delt. Dyrkajorda og 900 m�l skog ble solgt til br�drene Anders og Olaf Naust (Trana Vestre). Hovedl�na, ble holdt unna, samt det meste av skogen og utmarka. Hovedl�na ble brukt som aldersheim fram til 1958.

Fornminner
I en omkrets p� noen hundre meter fra Trana, �vre finnes seks gravfelt med tilsammen 30 gravhauger. Ser vi hele Tranamarka under ett, er antallet fornminner det dobbelte. Ingen av disse er unders�kt av arkeologer. I 1939 �fant� man en bautastein i Tranamarka, p� nord�st siden av Often�sen. Omr�det fra Trana, �vre, og flere kilometer langs Tranaskogvegen, har tydeligvis v�rt et sammenhengende gravfelt, langs den gamle vegen til Henning som en gang i tiden sannsynligvis gikk nord for Often�sen. P� Tranag�rdens omr�de har man funnet b�de en skafthull�ks og en hakke av gr�nn skifer som er datert til yngre steinalder (3.000-1.500 f�r v�r tidsregning.).

Trana g�rd var i sin helhet erkebispegods i middelalderen, og landskylden angir p� at det m� ha v�rt en stor g�rd. Mot slutten av middelalderen fikk g�rden private eiere. Utover 1500-tallet tyder det p� at g�rden har blitt delt. Sannsynligvis har det v�rt to Tranag�rder siden da, men til tider har de hatt samme eier.

Horneman og Gram
�vre-Trana har siden f�rst p� 1600-tallet hatt et 20-talls eiere. Horneman familien eide g�rden i 26 �r (1741-1767), og sannsynligvis har den legendariske fiske- og badeplassen Hornemannsh�len i Ogna navn etter Hans Horneman. Ca. �r 1800 ble Trana, �vre kj�pt av David A. Gram, som fra f�r eide mange eiendommer i distriktet. Trana var i Gramfamiliens eie fra til 1864. Inger Margrethe Gram eide g�rden det meste av denne tiden. Det var David A. Gram som i 1812/13 fikk bygd dagens v�ningshus.

Sverdrup
I 1874 kj�pte Ulrik Sverdrup Trana, �vre p� auksjon, og flyttet til Trana. Ulrik Sverdrup er polarfarer Otto Sverdrups far, som ble landskjent som Fridtjof Nansen b�tf�rer og praktiker. Otto Sverdrup var 20 �r da foreldrene kj�pte Trana, og i folketellingen i 1875 er han oppf�rt som �s�farende� og �frav�rende�. I 1917 solgte Ulrik Sverdrup jr. g�rden til Ogndal kommune.

I dag er det Alf �ye som eier Trana, �vre. G�rden har v�rt i �yeslektas eie siden 1930, og n�v�rende eier er tredje generasjon �ye p� Trana, �vre.