I dag har jeg opplevd en martna på liv og død – med assosiasjoner til bygdens by.


Ikke før har vi avsluttet Steinkjermartnan, så våknet jeg i dag med at gata utenfor huset var dekt med martnasboder. Jeg har flyttet. Midlertidig. Ferie kalles det visst.

I nattens mulm og mørke, godt kamuflert av klimaanaleggets dur, var det plutselig fullt av boder utenfor på gata da jeg inntok min appelsinsaft til frokost i dag. Obas mandagsmarked hadde oppstått. Kilometervis med martna. Og en salig blanding av «Moods of Norway»-kopierte tekstiler til det mest bugnende frukt- og grønnsakmarked som et nordtrøndersk øye knapt har sett tidligere.

Dette markedet oppstår hver uke, i følge informerte kilder. Så permanenter markedet at i gatene er det malt nummer for plassering av salgsbodene. I skrivende stund nærmer det seg solnedgang og ikke en eneste bod er revet.

Sammenlignet med Steinkjermartnan er det mindre spas og moro. Her er det mer liv og død, i alle fall business som vanlig. Spesielt på landbruksmarkedet var det åpenbart et god gammeldags marked med kjøp og salg av jordbrukssprodukter. Lokalbefolkningen strømmet til og bar heim bæreposer med poteter, meloner, paprika og andre mer uvanlige grønnsaker for en nordtrønder. Litt for turistene var det også. Mye T-skorter og jallasuvenirer, men innimellom også lokalprodusert håndverk.

Det er interessant å relatere til hjemlige forhold og Steinkjers opprinnelse. Bygdens by er et uttrykk for da Steinkjer var en møteplass for handel. Da mønstret bøndene eller bøndenes oppkjøpere på torget i byen og bø fram avlingen, og folk fikk anledning til å handle inn ukas behov for matvarer.

Industrialiseringen av landbruket og profesjonaliseringen av handelsleddene har konkurrert ut «Bondens marked». Jo da, kortreiste matspesialiteter forsøker å vinne fram, men både kvalitet og tilgjengelighet hos varehandelskjedene gjør det krevende.

Midt i markedet kan jeg heller ikke unnlate å reflektere tilbake til kjøpmennenes tid i Steinkjer. Den gangen man eide sin egen butikk og hadde konkurransefortrinn i kraft av vareutvalg og service. I dag finnes det meste i alle butikker. Riktignok prøver man å bli annerledes gjennom «merkevarer». Men det var annerledes da kjøpmannens navn var et «bumerke» i seg selv. Da A. Finstad Eftf. ble Match og R. Welde AS ble Eurosko så skjedde det egentlig noe dramatisk.

Harry Hole i ferieboka jeg leser sier: alt er nytt, ingenting er forandret. Kanskje er det motsatt når gjelder markedet: alt er forandret, med ingenting er nytt.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.