Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Nord-Trøndelags elektrisitetsforsynings historie

NTE ble etablert som en mekanisme for å organisere en samlet utbygging av elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag. Fylkesingeniør Emil Astrup far arkitekten.

Den organiserte elektrisitetsforsyningen i fylket startet med etableringen av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i 1919. Før det var det ca. 70 små kommunale og private kraftverk med lokal distribusjon fra begynnelsen av 1900-tallet.

 

Fylkesverk?

Under første verdenskrig ble spørsmålet om å organisere en felles elektrisitetsutbygging for hele fylket tatt opp, og i 1918 nedsatte fylkestinget i Nord-Trøndelag en elektrifiseringskomité, med fylkesingeniør Emil Astrup som den drivende kraft. Astrup mente man måtte bort fra små isolerte anlegg og heller gå over til en samlet elektrisitetsproduksjon i store kraftanlegg som arbeidet sammen og leverte strøm til store sammenhengende ledningsnett. Han mente også at fylkeskommunen burde overta kraftforsyningen.

 

Planer

Astrup laget utkast til en elektrifiseringsplan som dannet grunnlaget for komiteens forslag. Det gikk ut på å bygge et fylkeskommunalt kraftverk i Folla-vassdraget på vestsiden av Beitstadfjorden, og et sammenhengende ledningsnett for hele fylket i tilknytning til kraftverket. Ledningsnettet skulle bestå av to hovedledninger. Den ene om Steinkjer og sørover til Stjørdal (115 km), og den andre nordover via Namsos til Ytre Namdalen (126 km). I tilknytning til disse ledningene skulle det bygges seks transformatorstasjoner for nedtransformering til fordelingsspenning.

 

Fylkestingsbehandling

Forslaget til elektrifisering ble behandlet på fylkestinget i juni 1919, og til tross for at mange av ordførerne som møtte på fylkestinget var henstilt fra hjemkommunene om å stemme imot ”Astrups flyveideer”, ble forslaget enstemmig vedtatt. I prinsippene for elektrisitetsforsyningen ble det slått fast at formålet måtte være «å skaffe alle distrikter fullt tilstrekkelig elektrisk kraft til lys, koking og varme, til jordbruk, til håndverk og til så vel småindustri som til større industrielle foretagender». På samme fylkesting ble NTE opprettet som et fylkeskommunalt verk, og byggingen av kraftverket i Follafoss ble satt i gang umiddelbart.

 

Follafoss kraftverk og to hovedledninger

Follafoss kraftverka ble bygd og spredningsnettet ble realisert i en noe modifisert versjon. Det ble strukket en 80 km lang hovedledning til Steinkjer og videre sørover til Åsen, samt en 66 km lang ledning nordover til Namsos.

 

Den 6. mars 1923 kunne vannet slippes på turbinene i Follafoss, og fylkesverkets kraftproduksjon var i gang. Den 17. mars 1923 ble spenningen satt på ledningen fra Follafoss til Steinkjer. Deretter fulgte strekningen fra Steinkjer til Åsen 5. april 1923, og fra Follafoss til Namsos 20. april 1923.

 

For å nedtransformere fra hovednettet til fordelingsnett ble det oppført transformatorstasjoner i Steinkjer, Namsos og Åsen. Arkitekt for disse tre bygningene og for kraftstasjonen i Follafoss var Olaf Nordhagen. Steinkjer-stasjonen er i senere tid erstattet av en ny bygning, mens bygningene i Åsen og Namsos er bevart.

 

Trang fødsel

Utbyggingen av kraftstasjonen i Follafoss og ledningsnettet derfra skjedde midt under den økonomiske krisen etter første verdenskrig. Da anlegget ble satt i drift i 1923, mente man at maskinene i Follafoss i lang tid fremover ville produsere mer kraft enn det var behov for.

 

Det var imidlertid vanskelig å få avsetning på kraften, og fylkesverket fikk store problemer med å betale på sine lån. Det ble innledet forhandlinger med sikte på å levere kraft til Sør-Trøndelag fylke, uten at det førte til noe. En del kraft ble solgt til forskjellige industrivirksomheter, men det tok tid før kraft til alminnelig forbruk ble særlig utbredt. Til å begynne med var det få kommuner som ville slutte seg til fylkesverket, dels fordi de hadde egne kraftverk til å forsyne innbyggerne, og dels fordi fordelingsnettet var lite utbygget.

 

Pushet el-kraft

Det ble gjort ulike fremstøt for å øke forbruket, og fylkeskommunens egne institusjoner var blant de første som ble elektrifisert. Sykehusene i Levanger og Namsos ble tilkoblet strømnettet i 1925, og husmorskolene i Stjørdal og Namdal fikk elektrisk utstyr for å lære fylkets unge damer å bruke elektriske apparater i husholdningen. Likedan ble landbruksskolen på Mære elektrifisert, for å lære fylkets mannlige ungdom å bruke elektrisitet i landbruket.

 

Fullelektrifisert i 1966

Det gikk mange år før målet som ble satt i 1919 om å elektrifisere alle distrikter var fullført, og først i 1966 hadde alle innbyggerne i fylket tilgang til elektrisk kraft. Siden opprettelsen i 1919 har NTE overtatt alle kommunale elektrisitetsverk i fylket.

 

I 2008 ble fylkesverket organisert som et konsern med NTE Holding AS som morselskap og forretningsområdene som heleide datterselskaper.

Litteratur

URL: 
//www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/
Slottemo, H., Rinde, H., & Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. (2019). Samfunnsbyggeren. Ei fortelling om krafta som formet Nord-Trøndelag. Oslo. Pax forlag A/S.
Rinde, H. (2001): 
Mellom plan og naturlig utvikling. Opprettelsen av fylkeskommunale e-verk omkring 1920. I Thue, L. & Rinde, H. (2001). Samarbeidets kraft, s. 161-173. Oslo. Energi Forlag AS.
Rein, R. & Johansen, S. (1999): 
Linjer gjennom Nord-Trøndelag. Steinkjer
Nord-Trøndelag fylkeskommune (1952): 
Uttalelse om Elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag, avgitt av den sakkyndige nemnd som ble oppnevnt av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1. april 1952.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (1948): 
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjennom 25 år. Steinkjer. Steinkjer Trykkeri A/S.
Hjulstad, O. (1986): 
Småkraftverk i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
Krekling, S. (1973): 
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år. Namsos. O. Hojems Trykkeri.

Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
02.04.20
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Jernbanestasjon-historie i Steinkjer?
Barnas Hus på flyttefot
Telthuset flyttes til Kroghbakken
Flere...
 
Antall artikler:
2973
Antall bilder:
4147

 
 

Nord-Trøndelags elektrisitetsforsynings historie

NTE ble etablert som en mekanisme for å organisere en samlet utbygging av elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag. Fylkesingeniør Emil Astrup far arkitekten.

Den organiserte elektrisitetsforsyningen i fylket startet med etableringen av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) i 1919. Før det var det ca. 70 små kommunale og private kraftverk med lokal distribusjon fra begynnelsen av 1900-tallet.

 

Fylkesverk?

Under første verdenskrig ble spørsmålet om å organisere en felles elektrisitetsutbygging for hele fylket tatt opp, og i 1918 nedsatte fylkestinget i Nord-Trøndelag en elektrifiseringskomité, med fylkesingeniør Emil Astrup som den drivende kraft. Astrup mente man måtte bort fra små isolerte anlegg og heller gå over til en samlet elektrisitetsproduksjon i store kraftanlegg som arbeidet sammen og leverte strøm til store sammenhengende ledningsnett. Han mente også at fylkeskommunen burde overta kraftforsyningen.

 

Planer

Astrup laget utkast til en elektrifiseringsplan som dannet grunnlaget for komiteens forslag. Det gikk ut på å bygge et fylkeskommunalt kraftverk i Folla-vassdraget på vestsiden av Beitstadfjorden, og et sammenhengende ledningsnett for hele fylket i tilknytning til kraftverket. Ledningsnettet skulle bestå av to hovedledninger. Den ene om Steinkjer og sørover til Stjørdal (115 km), og den andre nordover via Namsos til Ytre Namdalen (126 km). I tilknytning til disse ledningene skulle det bygges seks transformatorstasjoner for nedtransformering til fordelingsspenning.

 

Fylkestingsbehandling

Forslaget til elektrifisering ble behandlet på fylkestinget i juni 1919, og til tross for at mange av ordførerne som møtte på fylkestinget var henstilt fra hjemkommunene om å stemme imot ”Astrups flyveideer”, ble forslaget enstemmig vedtatt. I prinsippene for elektrisitetsforsyningen ble det slått fast at formålet måtte være «å skaffe alle distrikter fullt tilstrekkelig elektrisk kraft til lys, koking og varme, til jordbruk, til håndverk og til så vel småindustri som til større industrielle foretagender». På samme fylkesting ble NTE opprettet som et fylkeskommunalt verk, og byggingen av kraftverket i Follafoss ble satt i gang umiddelbart.

 

Follafoss kraftverk og to hovedledninger

Follafoss kraftverka ble bygd og spredningsnettet ble realisert i en noe modifisert versjon. Det ble strukket en 80 km lang hovedledning til Steinkjer og videre sørover til Åsen, samt en 66 km lang ledning nordover til Namsos.

 

Den 6. mars 1923 kunne vannet slippes på turbinene i Follafoss, og fylkesverkets kraftproduksjon var i gang. Den 17. mars 1923 ble spenningen satt på ledningen fra Follafoss til Steinkjer. Deretter fulgte strekningen fra Steinkjer til Åsen 5. april 1923, og fra Follafoss til Namsos 20. april 1923.

 

For å nedtransformere fra hovednettet til fordelingsnett ble det oppført transformatorstasjoner i Steinkjer, Namsos og Åsen. Arkitekt for disse tre bygningene og for kraftstasjonen i Follafoss var Olaf Nordhagen. Steinkjer-stasjonen er i senere tid erstattet av en ny bygning, mens bygningene i Åsen og Namsos er bevart.

 

Trang fødsel

Utbyggingen av kraftstasjonen i Follafoss og ledningsnettet derfra skjedde midt under den økonomiske krisen etter første verdenskrig. Da anlegget ble satt i drift i 1923, mente man at maskinene i Follafoss i lang tid fremover ville produsere mer kraft enn det var behov for.

 

Det var imidlertid vanskelig å få avsetning på kraften, og fylkesverket fikk store problemer med å betale på sine lån. Det ble innledet forhandlinger med sikte på å levere kraft til Sør-Trøndelag fylke, uten at det førte til noe. En del kraft ble solgt til forskjellige industrivirksomheter, men det tok tid før kraft til alminnelig forbruk ble særlig utbredt. Til å begynne med var det få kommuner som ville slutte seg til fylkesverket, dels fordi de hadde egne kraftverk til å forsyne innbyggerne, og dels fordi fordelingsnettet var lite utbygget.

 

Pushet el-kraft

Det ble gjort ulike fremstøt for å øke forbruket, og fylkeskommunens egne institusjoner var blant de første som ble elektrifisert. Sykehusene i Levanger og Namsos ble tilkoblet strømnettet i 1925, og husmorskolene i Stjørdal og Namdal fikk elektrisk utstyr for å lære fylkets unge damer å bruke elektriske apparater i husholdningen. Likedan ble landbruksskolen på Mære elektrifisert, for å lære fylkets mannlige ungdom å bruke elektrisitet i landbruket.

 

Fullelektrifisert i 1966

Det gikk mange år før målet som ble satt i 1919 om å elektrifisere alle distrikter var fullført, og først i 1966 hadde alle innbyggerne i fylket tilgang til elektrisk kraft. Siden opprettelsen i 1919 har NTE overtatt alle kommunale elektrisitetsverk i fylket.

 

I 2008 ble fylkesverket organisert som et konsern med NTE Holding AS som morselskap og forretningsområdene som heleide datterselskaper.

Litteratur

URL: 
//www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/
Slottemo, H., Rinde, H., & Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. (2019). Samfunnsbyggeren. Ei fortelling om krafta som formet Nord-Trøndelag. Oslo. Pax forlag A/S.
Rinde, H. (2001): 
Mellom plan og naturlig utvikling. Opprettelsen av fylkeskommunale e-verk omkring 1920. I Thue, L. & Rinde, H. (2001). Samarbeidets kraft, s. 161-173. Oslo. Energi Forlag AS.
Rein, R. & Johansen, S. (1999): 
Linjer gjennom Nord-Trøndelag. Steinkjer
Nord-Trøndelag fylkeskommune (1952): 
Uttalelse om Elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag, avgitt av den sakkyndige nemnd som ble oppnevnt av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1. april 1952.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (1948): 
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjennom 25 år. Steinkjer. Steinkjer Trykkeri A/S.
Hjulstad, O. (1986): 
Småkraftverk i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
Krekling, S. (1973): 
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år. Namsos. O. Hojems Trykkeri.

Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Follafoss kraftverk
Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE)
Steinkjer Komm. Mølle og Elektrisitetsverk [Steinkjer Komm. Elektrisitetsverk]
Steinkjer transformatorstasjon [Steinkjer trafostasjon]
Mer om ...
Idrett
Industri
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Slipsteinberget
Agdestein, Elin
Moe, Anders Sletvold
Steinkjer håndballklubb (SHK)
Kristiansen, Kristian
HJD/DS Levanger
Café Madam Brix
Sjursen, Alf
Bach, Lars
Hovig, Jan Inge
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Status oppkjørte skiløyper

GPS-info fra løype- maskinene på Byafjellet og Henningvola.
www.steinkjerleksikonet.no

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt