Martensnissen på farten
2012-12-03
Martensnissen er en sky underjordisk Steinkjernisse – som visst nok stammer fra haugfolket, eller småkaillan som vi sier på trøndersk.
Ikke så rart at
Martensnissen er i farta, kanskje. Det er desember og tid for nisser. Men jeg er litt usikker på om Martensnissen er en julenisse. Kanskje er han bare en nisse – en helårsnisse. Men i alle fall ser jeg at alle bøkene om han på biblioteket er utlånt – så det er nok sesong. Tre ukers ventetid blir det fortalt.
En interessant fyr denne beskjedne skapningen som bor oppi Marteneshagen – inne på uteområdet til barnehagen Barnas Hus. Han er omtrent på størrelse med en melkekartong, og veldig sky. Nesten ingen har sett han. Men
Rolf Lyngstad står på godfot med ham.
I helga var Rolf rundt omkring og fortalte om Martensnissen og kompisen Vaffelkongen. På biblioteket lørdag avslørte han litt av hemmeligheten om hvordan han bor.
Inngangen til huset er ei lita sprekk nede ved rota til det store lerketreet i Martenshagen. Derfra er det en lang mørk gang før du kommer til ytterdøra, og vips, så er du rett i stua.
I stua er det en blå gyngestol, en kommode, en liten vedkomfyr med kaffekjel, sofa og en kjøkkenbenk med vask. Og så er det ei dør inn til soverommet og senga til nissen.
Men det er to dører til. Ei som fører ned i kjelleren og ei til loftstrappa. I kjelleren finnes det blant annet tørkede appelsinskiver. Det er livretten til Martensnissen.
Loftstrappa er veldig lang, for den fører til toppen av treet. På toppen i loftsrommet har han en grønn gyngestol − og tre kikkhull som han følger med ungene i Martenshagen og folket i byen.
I tretoppen er det sikkert fantastisk utsikt over Steinkjer. Nissene har jo oversikt over det meste, så han vet sikkert det meste som skjer i Steinkjer. Ellers ser jeg at han omgås nordsibygg, skrytnissa, stodbygg, bamser, fugler, utstillingsnisser og bakere − og småkailla.
De kunne vært interessant å hørt Martensnissens betraktninger på hans ferd i Steinkjer. Han hører nok til småkaillan, våre underjordiske naboer. I følge tradisjonen er de greie i omgangen, bare grunnlaget for deres eksistens blir respektert. Mange sagn forteller at det blir krøll når det bygges hus over deres bosteder. Vi må i alle fall la lerketreet i Martenshagen få stå.
Det kan virke som NTE sjekket grunnforholdene for dårlig da de bygget nytt på Sørsileiret for noen år siden. Pengebingen har visst skrumpet inn, men det pleier å gå over når man innretter seg etter småkaillan.
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.